I skrivende stund er jeg i Sør-Afrika.
Denne impulsturen hit startet med litt ekstra spenning grunnet tåke i Etiopia. Jeg skulle ha hatt 2 ½ time for flybytte i Addis Abeba, men innså etter hvert at det ikke ville skje. Flyet mitt sirklet og sirklet og sirklet i ertesuppe-tykk tåke. Ankomsttiden ble stadig forandret, jeg følte det hele toppet seg da piloten annonserte;
– Vi får ikke landet grunnet tåke, men ta det helt med ro, vi har nok drivstoff til å fortsette å sirkle over flyplassen!
Nå er ikke Ethiopian Airlines flyselskapet med det beste ryktet, min første tanke var dermed;
– Hvor lenge? Har vi drivstoff til å sirkle rundt her i 5 timer? En dag? En uke? Hvem vet?
Da vi landet var det kun 15 minutter igjen til flyet mitt til Cape Town skulle lette fra bakken. De hadde startet ombordstigning for en halvtime siden. Ethiopian Airlines driver egentlig ikke med kundeservice. På spørsmål fra meg om flyet til Cape Town også var forsinket på grunn av tåke, slik at det var mulig å rekke det, bidro kabinpersonalet kun med tomme blikk og; – Hvordan skal vi vite det?!
Jeg prøvde på høflig vis å forklare at det burde være mulig å finne ut av dette. En påstand som ble møtt med absolutt null interesse.
Jeg fant heldigvis en gruppe på 3 andre som også skulle rekke samme fly som meg, så vi brøytet oss ut av flyet på rekordtid med felles mål.
Jeg hadde aldri trodd det var mulig å komme meg ut av et fly, over en stor rullebane, inn på en flyplass, gjennom en sikkerhetskontroll (uten å ha rukket å sortere ut alt av flytende innhold i håndbagasjen etter en lang flytur), finne skilt med info om avgang, orientere meg på ukjent flyplass, finne korrekt utgang, og så rekke å komme meg om bord på nytt fly – alt på 15 minutter.
Men jo da – av og til kan det utroligste gå. Det hjelper nok også å ha litt reise-erfaring med trøbbel og panikk på diverse flyplasser fra før.
Jeg ankom Cape Town dagen etter en heftig 2-dagers storm med ekstrem flom og vind som hadde ført til mange stengte veier, at 80 000 husstander var uten strøm, mange var også uten vann. Folk var strandet og måtte reddes ut, det var til og med noen dødsfall. Jeg var veldig heldig som ikke dro en dag tidligere med andre ord.
Mange steder er fremdeles uten vann. Kjæresten og jeg dro ut for å spise lunsj en dag og fikk beskjed om at vi ikke kunne få kaffe eller te da de ikke hadde vann – så vi fikk tilbud om vin i stedet. Litt surrealistisk da det var en butikk rett over gaten der de lett hadde kunnet kjøpe en billig 5-liters dunk med vann for å lage kaffe og te til kundene sine. Hver gang jeg kommer med en observasjon av den typen får jeg bare beskjed om at; – But this is Africa!
Turen har bydd på mange fine opplevelser og sterke inntrykk på flere vis. Dette er et område med ekstremt mange idylliske vingårder og utallige kunstgalleri og skulpturparker. Men også et land med store kontraster mellom fattig og rik.
Vi har storkost oss med å vandre rundt og oppleve fantastisk kunst og håndverk laget av alt fra steiner, skrapmetall og søppel til kunst i eksklusive svindyre galleri.
Sør-Afrika har hatt daglige strømbrudd til varierende tider på døgnet siden 2007. Absolutt alt er da nede. Det verste er nok at alle trafikklysene slutter å virke hver gang, noe som fører til totalt kaos i en by med 4,6 millioner innbyggere.
Jeg har lært meg å kle meg forskjellig etter tid på døgnet, for selv om det er 28c på dagen er det kaldt på kveldstid og natt, og husene har ingen form for oppvarming. Strikkasokkene og ullundertrøyene jeg pakket med meg har vært i bruk hver kveld.
Jeg har bodd i et trygt område der alt er rent og ryddig. Men som i en hver storby er det overraskelser.
Jeg satt oppe og jobbet sent en kveld, mens kjæresten hadde kollapset og sov tungt inne på soverommet. Jeg så noe bevege seg i øyekroken, kikket opp, og så den største rotta jeg noensinne har sett pile inn under staffeliet og videre inn på stua.
Jeg så mange store rotter de årene jeg bodde i England, men jeg hadde ALDRI trodd en rotte kunne bli så stor som dette! Noen høylytte mindre pene ord på norsk fikk vesenet til å stoppe opp og stirre på meg. Jeg innså at med skostørrelse 37 vil det ikke hjelpe å kaste sandalen min etter dyret en gang, det vil jo knapt merke det!
Jeg er usikker på om det var norske ukvemsord eller noe annet som var årsaken, men rotta snudde dog og luffet ut igjen. Kjæresten kom til slutt søvndrukken ut fra soverommet og lurte på hva som foregikk. Da jeg viste med hendene hvor gigantisk dyret hadde vært fikk jeg høre at det var da ikke spesielt stort, det finnes nemlig rotter her med kropp på 75cm pluss hale på 41cm….
Dette var for øvrig første gang han har hatt besøk av en rotte, så vi konkluderer med at den antagelig stakk innom for å hilse på den eksotiske gjesten fra Norge.
Øverst foto av en noe sjaber buss jeg fant i vindistriktet Franschhoek – passende med det korset i fjellet i bakgrunnen må jeg si
