I helga var jeg på hyttetur med en som selv mente han var kledd som supermann.
Det er jo ikke slikt som skjer hver dag må jeg si.
Før avgang opplevde jeg for første gang at en voksen mann kledde på seg ullundertøy, kikket fornøyd på seg selv, kjente litt på stoffet og smilende utbrøt;
– SE, jeg ser ut som supermann!
Nå må det legges til at vedkommende aldri har vært iført ullundertøy før. Han hadde faktisk aldri så mye som hørt om, eller sett, en stillongs før. Jeg måtte forklare at dette ikke var en tettsittende bukse, men et plagg vi bruker under en bukse. Kanskje ikke så rart at han umiddelbart tenkte på Supermann da han fikk utlevert settet med ullundertøy som i tillegg var blått.
Supermann er for øvrig da altså kjæresten min som er på besøk fra Sør-Afrika. Han reiste fra 30c i Cape Town på onsdag, og var helt klart ikke kledd for norsk novemberkulde da han landet på Værnes påfølgende dag iført tynn bukse og t-skjorte….
Men med supermann-antrekket på, strikkegenser, nystrikket ull-lue, skjerf og votter med mer ble det altså hyttetur 24 timer etter ankomst i vinterland. Tatt i betraktning av at han gikk med boblejakke da han var her i juli er jeg litt glad for at det ikke var -15c da vi skulle på fjelltur!
Helga ble full av spennende opplevelser. Det var stort å gå på is for første gang, å ta på nysnø for første gang, knekke av en istapp for første gang, bygge sin aller første – bittelille – snødame, gå på fjelltur med katt for første gang, og å raste utendørs på en fjelltopp i bitende kald vind og kuldegrader.
Han var nok ikke helt forberedt på å måtte ta på seg ullundertøy for å kunne løpe til utedo om natta, men er man først supermann må man jo takle slike utfordringer!
Han hevder for øvrig selv at selve utedoet og utsikten derfra er så enestående at han gladelig ville ha tatt avføringsmidler bare for å tilbringe mer tid der!
Det å gå på et islagt vann var en langt større opplevelse enn jeg hadde tenkt over. Han har virkelig gått, sklidd, løpt og skøytet – uten skøyter – på hver minste lille islagte dam han har sett. Han var helt i hundre da vi gikk på isen tvers over vannet ved hytta. Det at isen kan bære ham var vanskelig å ta inn over seg. Han trampet konstant med føttene for å sikre seg at det var trygt, og greide ikke helt å tro på at det var umulig å få hull på isen ved å kaste en stein….
Han følte seg nok som Supermann i det blå ullundertøyet sitt, men han så utvilsomt langt mer ut som Bambi på isen da han var i aksjon der. Mine sitat og referanser til dette ble dog møtt med et tomt blikk. De har ingen Disney-kavalkade på TV i jula i Sør-Afrika, og han har aldri sett filmen. Internettet reddet dog dagen, vi endte med å sitte på en fjelltopp mens vi sammen så Bambi på isen på mobilen mens vi spiste sjokolade, drakk te og kaffe i ly av noen store steiner.
Den største overgangen for han er dog temperaturforskjellen mellom inne og ute. Han er vant til at det er like varmt eller kaldt inne som ute. De har verken varmeovner eller isolasjon, og sitter gjerne iført boblejakker mens de spiser middag. Han setter enormt pris på at de ikke er slik her, og er en racer til å tenne opp. Jeg har knapt fått sjansen til å tenne opp eller legge i ovnen selv den siste uka.
Da jeg stod opp her om dagen stod han og laget eggerøre til meg, iført ullundertøy, strikkasokker, morgenkåpe og tjukk strikkalue, mens det brant i vedovnen på kjøkkenet. Antrekket var litt av et syn, men kjøkkenet var varmt, og frokosten var klar.
Jeg er litt spent på hvordan det blir med bekledning og interesse for utendørs aktiviteter når det blir 15-20 kuldegrader, han skal være her til midten av januar så det er vel store sjanser for at det blir betraktelig kaldere enn nå.
På ønskelista til jul står for øvrig MASSE snø, sparktur, skitur, og det å se nordlyset. Bygging av snømann og snøhytte, aking og alt annet som kan gjøres i snø er visst planen ved første snøfall.
Øverst foto av Bambi på isen da han begynte å få mer kontroll!
