Uønsket oppmerksomhet

https://ingadalsegg.com/wp-content/uploads/2015/08/Scarlett.jpg

Å være omsvermet kan være hyggelig det. Men noen ganger kan det blir for mye av det gode. Det finnes nemlig dem som ikke er i stand til å ta hintet om at de er uønsket.

Kjære K….
Nå er det en stund siden jeg har sett deg. Jeg levde egentlig i håpet om at du hadde gitt deg, at du endelig hadde glemt meg og funnet noen andre du kunne plage. Helt til i går, for da var brått alt tilbake ved det gamle igjen.
Jeg føler selv at jeg for lengst har gitt tydelig uttrykk, – både ved det jeg har sagt og gjort, – om at du ikke er ønsket i livet mitt. Det har for lengst passert det man kan kalle hinting til mer direkte og grove uttalelser.
Likevel gir du deg ikke. Du kommer tilbake gang etter gang. Du følger til og med etter meg i perioder.

Du har blandet dine venner og familie inn i det hele, – noe som bare gjør situasjonen enda mer uutholdelig for min del.

Det hadde muligens vært noe formildende omstendigheter hvis jeg visste at du var ute etter noe langvarig. Men jeg har for lengst gjennomskuet deg, – du er kun ute etter kortvarige gleder. Du er egoistisk av natur, alt handler om hva du vil og hva du ønsker. Jeg har da både hørt om og møtt slike som deg før. Du er langt fra unik. Direkte utnyttelse av andre for å dekke dine egne behov er en god beskrivelse av hva du driver med. Og jeg er heller ikke den eneste du er ute etter.

Jeg føler jeg har prøvd alt, – hva skal til for å få deg ut av livet mitt for godt? Jeg blir sjelden sint, men i dette tilfellet her føler jeg grensen min er nådd for lengst.
Jeg har prøvd alt fra å godsnakke til å bruke ord og uttrykk som ikke egner seg på trykk her. Til og med dine venner og familie har fått høre min mening om både deg og slekta di.

Foreldrene mine er delt i sitt syn på saken. Pappa er på min side mens mamma ikke helt forstår problemet, hun mener alle skapninger har et formål og en nytteverdi. Jeg nekter å høre på henne i dette tilfellet.

Fuglene og edderkoppene har da vel mer enn nok fluer, bladlus, knott, mygg og annet å spise, jeg kan ikke skjønne at noen ville savne kleggen hvis den forsvant?
Gårsdagens fjelltur med rekognosering av multemyrer resulterte i hvert fall i at jeg har mange store røde hevelser etter kleggens svermerier. Autan og andre insektmidler hjelper ikke, det ender som alltid med kraftuttrykk, forbannelser og vill fekting mens jeg prøver å slå i hjel flest mulig av de hersens blodsugerne.
Det hjelper heller ikke nevneverdig å vite at blodet de suger fra meg bidrar til at de får lagt store mengder egg, slik at de kan føre slekta si videre.
Så kjære Klegg, – dette gjelder både deg og alle dine fremtidige etterkommere, – kan dere vennligst la meg være i fred og finne noen andre å suge blod fra? Det er snart ikke plass til flere kleggstikk på de stakkars leggene mine, – er det ikke mulig å ta litt hensyn? Finn dere en elg eller noe dere kan sverme rundt i stedet….

klegg