Det høres kanskje utrolig ut, men i helga ble vedstablene i garasjen min filmet lenge og vel. Utedoet og brønnen på hytta ble også behørig fotografert og filmet. Det var i grunnen ikke måte på hva som ble dokumentert. Jeg må påpeke at det absolutt ikke var jeg som stod for denne paparazzi-virksomheten.
Jeg for min del var mest fascinert over påleggskombinasjonene til husets gjester, og valgte å heller dokumentere disse. Det er nemlig ikke hver dag du opplever noen kombinere kaviar, elgpølse, blåmuggost og bringebærsyltetøy lagvis på en og samme brødskive.
Årsaken til alt denne noe uvanlige aktiviteten er at jeg har hatt besøk av min gode venn Alex fra England, med hans samboer. Alex har vært her mye tidligere, mens dette var Chris sin første tur til Norge.
Frokost er alltid en spennende affære med Alex i hus. Da jeg introduserte ham for konseptet pålegg for mange år siden forklarte jeg at man gjerne kombinerer litt forskjellig, og at han bare måtte prøve seg frem. Jeg introduserte ham blant annet for klassikere som hvitost med kaviar og brunost med syltetøy. Han tok virkelig til seg dette med å eksperimentere og kombinere, det skal han ha. Jeg vil påstå at han har svart belte i unike påleggskombinasjoner. Jeg er selv glad i både kaviar og blåmuggost, men har ingen plan om å teste det sammen slik i nærmeste fremtid.
Ønskelista for en helgetur i Norge inneholdt blant annet; hyttetur, nordlys, snø, elg, troll, spekemat og brunost.
Jeg føler det er langt mer overkommelig å arrangere en hyttetur enn å trylle frem både snø og nordlys, så etter en bedre frokost pakket vi sekkene og gjorde oss klar.
Etter å ha gått opp til hytta var jeg spent på reaksjonen til han som aldri hadde vært der før. Jeg må innrømme at jeg var litt bekymret for at Alex hadde glorifisert vår enkle lille hytte uten fasiliteter.
Men både utedo og brønn førte nærmest til jubel. Solcellepanelet ble omtalt som høyteknologisk, og begge var skjønt enige om at her kunne de tenke seg å bo.
Etter middagen var jeg sliten, vi hadde vært ute på tur hele dagen, og så kokkelert på et lite og enkelt hyttekjøkken. Jeg erklærte dermed at vi kunne la oppvasken stå til i morgen tidlig. Men den gang ei. Chris hadde nemlig gledet seg til å få hente vann i brønnen igjen! Jeg har virkelig aldri opplevd så mye entusiasme over å få lov til å hente vann i en brønn – i mørket, iført hodelykt.
Han returnerte med fulle vannbøtter og spurte hvordan vi fikk varmt vann, jeg viste ham den store vannkjelen som har fast plass oppå vedovnen, og ga ham en rask innføring i hvordan vaske kopper på et kjøkken uten innlagt vann. Dette var det som skulle til. Jeg ble forvist. Den unge mannen inntok kjøkkenet og vasket kopper med en iver jeg aldri har sett før, jeg fikk beskjed om å sette meg ned.
I forhold til fotografering må det også nevnes at Alex fotograferte samboeren sin på vei ut fra do for å dokumentere at han hadde brukt et ekte norsk utedo.
De fikk ikke sett nordlys denne gangen, men vi hadde oppholdsvær og fikk en stjerneklar kveld med stor måne. For de som er vant til å bo i en by med gatelys over alt var det stor stas å bare kunne stå ute og oppleve stjernehimmelen uten lysforurensning. Jeg som er litt nerdete og synes stjernebilder er morsomt fikk da også gleden av å peke ut litt forskjellige konstellasjoner.
Alle språk har ord som ikke er lett å oversette, jeg har kjent Alex i snart 25 år så han bruker norske ord i engelske setninger når det passer best. Jeg innser at det høres merkelig ut for alle andre, men jeg reagerte ikke en gang da han på vei fra flyplassen sa; – I can’t wait to have pålegg, Chris will love pålegg!
Og stakkars Chris som overhørte oss to måtte jo spørre for å henge med, så han utbrøt til slutt; – What is a spark?
Det er absolutt ikke sparkføre enda, så det ble ingen sparktur. Men både ski og spark står på ønskelista for neste visitt. Andre ord som ble forklart var taksnø, teleløsning og hyttebok.
Etter å ha hvisket underveis til og fra hytta for å ikke skremme elgen var det litt nedtur at vi ikke fikk så mye som et glimt av annet dyreliv enn frosk og fugler. Men da vi kjørte hjemover roper brått Chris: – MOOSE! MOOSE!
Bilen ble bråstoppet, alle tre hoppet nærmest ut. Og der rett nedenfor veien stod to elger og spiste rolig. Så hytteturen ble avsluttet med to ekstremt entusiastiske og ivrige engelskmenn som hadde en lengre elg-fotoseanse i veikanten.
Da er det altså snø, nordlys, og troll som står igjen på lista til neste tur utpå nyåret. Snø-kategorien fører naturligvis med seg ønsker som skitur, sparktog, snømann og snøhule. Frem til da tar jeg i mot alle forslag til hvor jeg bør ta dem med på trollsafari!
Øverst foto av Alex og Chris på varden på Dugurdmålsfjellet
