Denne uka her har det vært full streik hjemme hos meg. Hver morgen løper husets pus, Frøya, forventningsfullt mot ytterdøra straks jeg kommer tuslende fra soverommet. Resultatet har vært det samme hver dag, bråstopp på dørstokken, vibrerende nesetipp og værhår, fulgt av sakte rygging tilbake mot varmen.
Mine lokkende kommentarer om at det er lurt å få litt frisk luft, i hvert fall minimum en gang om dagen, har kun resultert i drepende blikk og mjau som ikke levner noen tvil om at som matmor bør jeg i det minste ta ansvar for å holde temperaturen på et nivå som er akseptabelt for en eldre pusefrøken. Og for øvrig har jeg glemt at hun tross alt ikke er innfødt? Frøya er født i England og hadde verken sett snø, trær eller gress før vi flyttet til Norge da hun var 3 år gammel, utelivet der var å spasere på de høye murene som skilte hagene og rekkehusene der vi bodde. Så hun er vitterlig ikke laget for å måtte så mye som tenke på å forholde seg til -15c må jeg vel forstå! Selv om hun ikke vil ut kan hun godt tenke seg å ligge på varmekablene i yttergangen med hodet halvveis ute for å følge litt med på hva som skjer. Der jeg da står tidlig om morgenen iført tøfler og morgenkåpe, egentlig på vei til badet, har jeg gjentatte ganger forklart at jeg synes det er helt unødvendig å ha denne samtalen nok en gang, men er det mulig å ha litt forståelse for at åpen ytterdør er noe vi kun driver med om sommeren her i huset, og ikke når det er -15c?
Her om dagen stod jeg i gangen med åpen dør og prøvde å spisse ørene mine (ikke lett for øvrig, så det er sagt) mens jeg med store øyne hvisket til Frøya «hører du småfuglene ute i syrinen?? Nå er det sikkert kjempespennende ute! Fort deg! Ut å se litt på pipp-pippene!»
Helt dagligdags oppførsel hjemme hos oss dette.
Jeg sverger på at Frøyas snute har både innebygd barometer og gradestokk. Da jeg kom hjem i går kveld ble jeg som vanlig møtt av lyden av poter som løp mot meg, et mjau og halen rett til værs. Nesen og værhårene vibrerte raskt samtidig som hun spratt ut og ble med meg for å hente ved. Selv har jeg sluttet å følge med på værmeldingen, – Frøyas reaksjon fortalte meg jo at nå blir det varmere, og det raskt. Er det derfor det heter VÆRhår mon tro??? Fordi de har egen innebygd værstasjon?
Frøyas nese varsler også kommende uvær, hun går ikke ut selv om været er fint hvis hun føler på nesen sin at det er storm eller skikkelig kulde rett rundt hjørnet.
Frøya blir 18 år neste år, og når hun da blir myndig lurer hun på om det er noen muligheter for å få jobb på Meterologisk Institutt? Der må de vel ha fullt av katter med vibrerende værhår som mjauer værmeldinga til menneskene som så sorterer og oversetter all denne informasjonen til menneskespråk.
Selv har jeg noen titaniumdeler i høyre skulder, og sliter ofte litt mer med den i vinterkulda enn om sommeren. Det er nok bare gyngestolen som mangler her jeg sitter med en katt som samboer og kan si at jeg kjenner på skuldra og Frøya kjenner på nesen og værhårene at været blir slik-og-sånn de neste dagene….
Med kuldegrader ute er det best å finne seg et pledd, eller matmors strikkejakke