Fordømrade katteskinn, – nå har du gått over grensen! Nå har jeg mest lyst til å sende deg tilbake dit du kom fra, du skjønner det??!!! (for de som ikke vet det, er det her snakk om et omplasseringshjem for dyr i England) *Mumle, mumle, knurr, knurr,* – vet du egentlig hva du har gjort?? Dette og mer til kunne høres fra huset mitt i natt.
Jeg har vokst opp med å tro at Julegeita kommer julenatta, og legger igjen noe i julestrømpene til snille barn og snille voksne. Så rare lyder natt til 1.juledag kunne altså være Julegeita som listet seg rundt.
I natt våknet jeg ikke av lyden av en forsiktig tassende geit som hadde med seg clementiner og sjokolade, nei da, i stedet våknet jeg av bulder, brak og knas.
Jeg skjønte umiddelbart hva lyden var, selv om jeg aldri har opplevd dette før, så jeg spratt ut av senga, slengte på meg morgenkåpen mens jeg sprang ned trappen, og ble møtt av et juletre som hadde flatet ut og en katt som satt midt oppi det hele.
Jeg er heftig motstander av plastjuletre, juletre skal være ekte, og aller helst så store som det er mulig å få inn i stua.
Når stua da er forholdsvis liten, har en vegg dekt av vindu, en vegg dekt av dører og vedovn, den tredje står sofaen på, og den fjerde er dekt med hele tre bokhyller fra gulv til tak, vel da byr slikt på utfordringer. Når treet da kommer inn står man igjen med valget mellom å plassere det slik at man ikke ser tv-en (det har vært prøvd flere år) eller slik at man ikke kommer seg gjennom døråpningen til kjøkkenet uten og mer eller mindre gå gjennom treet (det har også vært prøvd)… vel, det har vært en utfordring hvert år.
Både mine foreldre og venner har sagt at jeg ikke bør få lov til å kjøpe juletre selv, da jeg år etter år kommer hjem med tre som både er for høye og for vide til mitt lille hus, juletrelisensen min er visst inndradd hevdes det altså blant mine nærmeste. Så i år skulle jeg være fornuftig, og gikk for et lite tre på 120cm som da står på et bord. Stammen er så tynn at det ikke gikk med juletrefot, lysestake hadde paset bedre for å si det slik! Så løsningen ble en vase fylt med dekorstein.
Med et så lite tre valgte jeg ut pynten med omhu, jeg er så heldig at jeg har arvet en del gammel juletrepynt. Nydelige gamle kuler og små fugler i glass som jeg setter stor pris på. Disse ble da prioritert, sammen med litt rare og unike ting som blant annet en bison innkjøpt i USA, et nebbdyr fått fra Australia, høyhælte sko fått i gave fra kunstelever.
At et lite tre i en vase er:
A) enten mer fristende, eller
B) lettere å velte, eller
C) begge deler greide da altså den 14 år gamle Frøyapusen å bevise i natt. Selv hevder hun det var Julgeita som gjorde det, – men jeg har altså mine tvil.
Julenatta er ifølge urgammel tradisjon enmerkelig natt der dyr kunne snakke menneskespråk ved midnatt, en natt der nisser og andre skapninger var på ferde. En natt som straffet onde tanker og grusomhet, især grusomhet mot dyr.
Vel, det der med grusomhet mot dyr var her oppe til debatt da jeg i min fortvilelse over det hele ville straffe katteskinnet med å la henne være ute resten av natta. Et blikk på gradestokken viste -22c. Da kunne jeg jo ikke kaste henne ut (hva ville nissen ha sagt?). Hos meg er det åpen løsning i første etasje, så umulig å stenge henne inne uten tilgang på juletreet. Løsningen ble da å ”straffe” pusen med å ta henne med på soverommet til meg. Straff? Ha! Her snakker vi om en katt som alltid har hatt lyst til å sove i senga med meg, men vanligvis ikke får lov da hun sover så urolig. Så Frøya, eller det fordømrade kattesinnet som hun da ble kalt i natt krøp under dyna, la hodet på skuldra mi, malte høylytt, plasserte de silkebløte potene sine i ansiktet mitt og sovnet.
Snakk om lærepenge….!
Før vi kom så langt hadde jeg da tørket opp vann fra gulvet og ledninene til pc-en, plukket opp bitene av de kulene som hadde blitt knust, mens jeg mumlet stygge ting til katteskinnet mellom sammenbitte tenner, hentet kost og feiebrett og fikk opp alt av små glassbiter. Heldigvis var det kun tre kuler som ble ødelagt, to av de var av de gamle med høy affeksjonsverdi, den tredje var den amerikanske bisonen.
Frøya har blitt truet med retur til England og omplassering, og har fått beskjed om at gjør hun noe slikt en gang til ligger hun tynt an og må flytte hjemmefra.
I løpet av den magiske julenatta mens hun da lå i armkroken min sa hun at det tror hun ikke noe på, og at jeg bør skjønne at en vase er en dårlig løsning for en så stor katteleke som et juletre. Hun visste jo ikke at det ville velte SÅ lett sier hun, da det alltid har gått an å leke litt med pynten på de store juletrærne vi har hatt før uten at noe har gått galt. Dessuten hevder hun jeg er litt skyldig siden jeg fikk en stor australsk kakadue i julegave, og da plasserte denne fuglen som er nesten 30cm i treet før jeg la meg. Du måtte da skjønne at jeg som er en jeger måtte prøve å ta den sier Frøya mens hun maler videre….
Og jeg spekulerer på om det fordømrade katteskinnet har lært noe som helst? Eller om hun må ligge i senga mi i hele jula? Ikke fikk jeg noe i strømpen min fra Julegeita heller…. Magisk julenatt du liksom….!
Det kan du si maler Frøya høylytt, jeg fikk sove i senga sammen med matmor, – oppnådde jo akkurat det jeg ville, prrrr-prrrrr!
