Kombinert badstue og bil

https://ingadalsegg.com/wp-content/uploads/2018/07/Tjønna.jpg

Forrige uke ble tilbragt på bilferie med kjæresten. Jeg som er kontrollfreak og ekstremt glad i planlegging hadde latt ham bestemme både reisemål og reiserute, høyst uvanlig for min del.

Jeg har aldri vært typen som greier å reise noe sted med kun litt håndbagasje, man vet jo aldri hva man kan få bruk for. Jeg hadde pakket strikkede ullsokker, regnkåpe, jakke, ullstrømpebukse, superundertøy, paraply og to skjerf, – MEN jeg glemte bikinien hjemme. Med andre ord ikke rart vi hadde temperaturer på rundt 30c mesteparten av tida.

Nå har det seg slik at kjæresten bor i Kristiansund, – så det er ikke så ofte han har bruk for aircondition i bilen sin. Han hadde derfor ikke oppdaget at det hadde avgått ved døden. Etter sju dager på bilferie der temperaturen i hovedsak lå på 28-38c fikk vi testet ut konseptet kombinert badstue og bilferie. Jeg er noe usikker på om dette er noe som vil ta av i popularitet.
Badstue-temperaturen førte til at vi kjørte med alle fire vindu vidåpne. Vi svettet av oss noen kilo og gikk rundt med konstant forblåst sveis, i tillegg ble jeg stemmeløs. Det bråker litt å kjøre rundt med alle vinduene åpne, radioen ble ergo satt på full guffe, i konkurranse med all støy var det bare å glemme vanlig snakking, – her var det å holde kjeft eller å rope som gjaldt. Det er 4 dager siden hjemkomsten og jeg har fremdeles sår hals, – jeg skylder naturligvis på den konstante trekken.

Noen av mine venninner hadde anbefalt kjæresten å ta med seg sov-i-ro for å unngå gnagsår i ørene på tur med meg. Et råd han forøvrig ikke fulgte. Det er mulig dette med ødelagt aircondition bare var noe han fant på for å kunne kjøre med åpne vindu som et alternativ?

Jeg vet ikke om jeg skal skylde på fantasien min eller om jeg skal kalle det en yrkesrelatert skade, men jeg har en tendens til å se dyr, troll, drager, hekser og lignende i alt fra skyer, fjellformasjoner, trerøtter og slikt noe. Størstedelen av ferien gikk til kjærestens hjemtrakter i Nord-Østerdalen, mens han pekte og fortalte stedsnavn og opplevelser fra forskjellige plasser satt jeg og ivrig spurte om han så flodhesten på himmelen? Oi nei, – vent, nå kom det et vindpust, så nå ble det en flodhest med vinger, og rett under der er det en hund som kjører bil, – ser du den også? Når man får vær med slike perfekte lodne skyer må man jo utnytte muligheten til å se på dem og drømme seg litt bort!

Vi er heldigvis skjønt enige om at man ikke trenger dra langt for å ha fine opplevelser, man kan oppleve utrolig mye på ferie her hjemme i Norge. For meg var uten tvil et av høydepunktene å bo på et gjennomført retro-pensjonat på Røros. Jeg fikk stor glede av å kjenne igjen alt fra møbler til servise fra hjemmene til både oldeforeldre og besteforeldre. I tillegg storkoste jeg meg med å kunne matche dagens antrekk til både frokost-serviset og noen av dukene. Som ivrig lesehest gledet det også stort at rommet vårt hadde bokhylle med et herlig utvalg med bøker. Her var det alt fra den store Husmorboka til Zorro, Frøken Detektiv, Makrame som hobby, Rembrandt, og ikke minst en bok som het «Hannemor vil ikke gifte seg» av Guri Gla (et fascinerende pseudonym). Jeg fikk bare lest litt, men ble hektet nok til at det er mulig jeg må tilbake dit bare for å lese hele! Jeg fikk med meg at to brødre i all hast prøver å få giftet bort sin eldre søster – for å unngå å få henne som lærer på sin egen skole! En artikkel i en eldre utgave av Norsk Dameblad ga oss også en innføring i viktigheten av at «vertinnen bør ha såpass dannelse at hun ikke er den penest antrukne» når det inviteres til selskapeligheter. Jeg innser at jeg nok har syndet mye mot den regelen…

Apropos antrekk, jeg hadde naturligvis med meg opptil flere par sko i min velfylte koffert, det ene beregnet på gruvevandring kombinert med teater inne i Olavsgruva på Røros. Jeg må innrømme at det gjorde godt å se at det finnes folk som kler seg mindre fornuftig enn meg. Jeg stilte riktignok i polkadottkjole og røde sko, men jeg hadde ullstrømper, varm genser, strikkejakke og sko uten hæler. Det var verre med hun som kom i shorts og hvite sandaler. Timene 50 meter under jorden var for øvrig det nærmeste vi kom til å få avkjølt oss på hele ferieturen.

Vi kom oss helt til Tjøme i badstue-bilen, men fikk ikke badet en eneste gang i løpet av uka. Ved ankomst hjem søndag kveld var det bare en ting å gjøre; vi fant frem håndduker og badetøy og avslutte sommerferien 2018 med et bad på favoritt-badeplassen over alle; Tjønna her i Rindal!

Lykken er å ha skjørt som matcher duken når man spiser frokost på retro-pensjonat
Her er jeg perfekt antrukket for gruvevandring (synes jeg selv)
Noe av utvalget fra bokhylla vår på Solheim Pensjonat