Tegninger fra en tannlegestol

Jeg startet dagen min med et besøk hos tannlegen i går, – riktig så trivelig i mine øyne, det var en stund siden sist. Jeg synes egentlig det er litt rart med den stemninga man av og til kan oppleve på venterommet hos tannlegen, en litt slik anspent stemning med enkelte som tydelig gruer seg for besøket. Personlig må jeg innrømme at jeg aldri har gruet meg til et besøk i tannlegestolen.
Jeg vokste opp i den tro at Karius og Baktus virkelig bodde inne i munnen til alle som ikke pusset tennene skikkelig. I tillegg til disse kjente tanntrollene elsket jeg historien fra Mitt Skattkammer-bøkene om Onkel Gustav som hadde et så stort hull i en tann at tannlegen grov seg gjennom knekk og karameller, fant en hel pose med hveteboller inni hullet, etter hvert måtte få hjelp fra noen vegarbeidere med å grave videre. Til slutt fant han en stakkars tannlege der inne som lengtet etter knekkebrød, gulrot og geitost etter å ha sittet fast i tanna til en mann som nesten bare spiste loff med sirup på! Historien endte med at hele familien der lærte seg å spise sunt og pusse tennene sine.

Reklame var noe man bare så i blader og på kino, – men Colgate-reklamene i min barndom fortalte i hvert fall at alle som brukte Colgate kom ut fra tannlegen med et stort smil og fortalte at de hadde null hull. Derfor ville jeg kun pusse med Colgate tannkrem. Om det er et bevis på at reklamen snakker sant er uvisst, men jeg har enda aldri hatt hull i tennene.

Da jeg gikk i 1.klasse på barneskolen falt jeg ned fra et klatrestativ og havnet med ansiktet ned på en stor stein. Det jeg husker best selv av hele episoden var at jeg ikke ville at noen skulle se at jeg gråt, jeg var jo stor jente og gikk på skolen nå. Det ringte inn etter friminuttet og jeg gikk med bøyd hode for å prøve å skjule at jeg gråt. Inne i klasserommet fikk vi alle utdelt et ark med noen oppgaver på, jeg blødde på mitt. Da læreren så hvordan jeg så ut gikk det opp for meg at dette kanskje var alvorlig, begge framtennene mine stod rett ut. Det endte med at læreren min måtte kjøre meg hjem, og så ble det rett til tannlegen.
Jeg har tilbrakte mange timer i diverse tannlegestoler på grunn av det fallet, det endte med en rotfylt tann som senere både har blitt bleket og fått skiftet front. Det mamma husker best av de tidlige behandlingene var da den ene tannlegen skulle borre etter friskt blod der oppe i den døde tanna mi. Borret han brukte var visst veldig langt, og han måtte borre langt oppover for å finne noe. Mamma spurte om hun fikk lov til å gå ut. De kommenterte at jeg alltid satt og viftet med tærne i tannlegestolen, det de ikke visste var at jeg liksom tegnet med tærne, da slapp jeg å tenke på hva som egentlig foregikk. Jeg så for meg taket som et tegneark, og tærne mine som blyanter, jeg tegnet mye rart i taket mens jeg lå der i tannlegestolen skal jeg si dere.

Da jeg var 21 år flyttet jeg til England. Jeg ble der i 7 år og vil si jeg var godt integrert. Det var kun en ting jeg virkelig alltid måtte dra hjem til Norge for i løpet av alle disse årene, og det var tannlegen min.
Jeg hadde fastlege i England, men greide aldri helt å gi slipp på tannlegen min her i Norge. Hun er alltid blid og trivelig og skryter av tennene mine, så langt det er mulig når man sitter der og gaper snakker vi om litt forskjellig.
Da den første visdomstannen min kom frem og begynte å plage meg ble det bestilt tannlegetime til mitt neste besøk hjemme i Norge. Tanna ble trekt, noe som gikk greit.
Og nei, for dere med tannlegeskrekk så er ikke dette en skrekkhistorie, så dere kan trygt lese videre!
Visdomstennene mine hadde dog ikke vett til å koordinere seg, det hadde jo vært mye mer økonomisk og praktisk om jeg kunne fått tatt flere i slengen. I stedet ble det 3 runder til med flytur hjem til Norge og trekking av visdomstenner fordelt over noen år. Det gikk i grunnen helt greit med alle, bortsett fra med den 4. og siste. Den måtte deles opp i biter før de fikk den ut, og jeg forlot tannlegekontoret med noen sting i munnen og en pakke Paralgin Forte i hånda. Jeg var egentlig ganske glad for å være på besøk hjemme hos mamma og pappa da, siden de laget suppe til meg og sa ”stakkars Inga” slik innimellom. (Det med å si ”stakkars Inga” er veldig viktig, det hender fremdeles jeg ringer mamma og pappa når jeg er syk for at de skal si det, og da blir alt så mye bedre!)
Mitt neste tannlegebesøk husker jeg veldig godt, det første jeg sa da jeg kom inn dit var at nå var det godt å komme hit og vite at jeg var ferdig med de hersens visdomstennene for godt! Røntgenbilde ble tatt for å sjekke at alt var i orden. Mens jeg sitter der i tannlegestolen og venter foregår det en ganske intens samtale over røntgenbildene mine, høylytte utrop gjør at jeg skjønner noe ikke er helt normalt. Til slutt får jeg spørsmål om jeg har vondt? Er jeg helt sikker på at jeg ikke har vondt? Ikke litt en gang? De har nemlig oppdaget at jeg er velsignet med 6 visdomstenner i stedet for 4. Visdomstann nr 5 ble også trukket, mens den 6. aldri har plaget meg så den får bare være der.
Jeg har prøvd meg med diverse teorier om at jeg flommer slik over med visdom at det resulterte i et par ekstra tenner….. Tannlegen min uttalte at hun håpet at hun i så fall ikke hadde fjernet mesteparten av visdommen min.
Min venninne Unni hadde en annen teori ” Dette er faktisk Darwin. Vi sliter tenner, og vi er laget slik at visdomstenner kommer når vi har slitt ned andre tenner. At du har 6 av disse tyder på at du er enten langt bak eller langt foran oss andre på evolusjonsstigen Inga!” Jeg heller naturligvis mot teorien hennes om at jeg er langt foran!
Jeg har aldri fortalt andre enn min tvillingsøster Elin at jeg tegnet med tærne i tannlegestolen. Når jeg først har innrømt det kan jeg likegodt innrømme at jeg fremdeles tegner i taket hver gang jeg er hos tannlegen, men de beste tannlege-takbildene mine har nok blitt lagd når jeg har sittet der lenge. Egentlig litt synd at de er usynlige for alle andre enn meg!