I går fikk jeg endelig tatt penslene mine fatt igjen, de har som vanlig hatt en liten pause i oktober. Straks de første gresskarene er tilgjengelige i butikkene er det nemlig jubel her hos meg.
Jeg har full forståelse for at mange synes dette er en merkelig hobby, men for meg er det rett og slett som høstens variant av juleverksted. Det er kos og hygge, selv om det blir det rene kaos rundt meg mens det står på.
Jeg er veldig glad i å legge puslespill, gi meg mange biter og et avansert motiv med masse variasjon. Da går jeg helt inn i min egen boble og tenker kun på farger, mønstre, fasong, hvor kan denne biten passe? Hva er egentlig dette? Til min puslespill-venninne Stines store frustrasjon kommenterer jeg også gjerne de fleste bitene som legges underveis. Sjakk har jo blitt en stor tv-sport med kommentatorer har jeg forstått, – hvis noen vurderer å arrangere puslespill-mesterskap stiller jeg meg entusiastisk til disposisjon som kommentator.
Det fine med slike aktiviteter er at jeg automatisk glemmer alt av stress og mas, store avgjørelser som burde vært tatt, alt som skulle vært gjort, generelle hverdagsproblemer og høstdepresjoner og hva det enn måtte være. Gi meg et puslespill eller gresskar og alt dette er borte. Jeg blir så oppslukt at alt annet må vike. For meg er dette terapi, tenk om leger kunne skrive ut resept på bøker, fjellturer, puslespill, gresskar og malende katt i fanget?
Takket være super service på nærbutikken min blir jeg varslet straks de første gresskarene ankommer. Vanligvis bestemmer fasongen og størrelsen på gresskarene hva slags motiv jeg skal lage. Årets første gresskarlykt ble skåret ut sent en lørdagskveld. Alle de beste knivene var lagt frem, motiv var valgt, og lørdagskvelden ble tilbragt iført forkle med et stort gresskar i fanget, med god musikk i bakgrunnen og et glass rødvin ved min side. Ren lykke i mitt univers. Det ble flere lykter utover i oktober, min favoritt i år var nok selveste Titi Suru, den kjekke Rockeulven.
Gresskarsesongen er rimelig kort her i det kalde nord, så det gjelder å utnytte tiden maksimalt for en gresskarentusiast. I helga hadde jeg dog innsett at nå rekker jeg ikke mer, jeg skulle holde flere kurs og hadde tett program de neste dagene. Men, – ja for av og til kommer det bare et stort MEN, -da Frode Haarstad fra Oppdal tok kontakt og spurte om han kunne bestill et Donald Trump gresskar, og hvor mye skulle jeg ha for et slikt oppdrag? Vel da var det ingen tvil i min sjel, dette MÅTTE jeg finne tid til, om jeg så skulle sitte oppe hele natta så måtte jeg få gjort det!
En runde på butikkene i kommunen ble en nedtur, det var rett og slett ikke så mye som et eneste gresskar av brukbar størrelse å oppdrive. Jeg innså at dette ikke ville bli noe mesterverk siden det ville bli mye pirk og detaljer som det ble umulig å skjære ut, men det var i grunnen aldri noe alternativ å gi opp. Trump er jo uten tvil bedre egnet som skremmende Halloween-pynt enn han er som president, både han og en gresskarlykt er oransje på utsiden og tomme inni, så her var jo mange fellesnevnere allerede på plass følte jeg.
Jeg skal gladelig innrømme at jeg satt og lo og mumlet for meg selv mens jeg jobbet med ham! Selv om det endte med mange timer med sen jobbing en søndagskveld var det uten tvil verdt det i mine øyne! Frode greide i tillegg å organisere skyss for den godeste Trumpkin med en melkebilsjåfør, slik at jeg fikk sendt ham til avgårde fra Rindal til Oppdal påfølgende morgen!
Jeg er alltid fornøyd så lenge kunden er fornøyd, men det er naturligvis stas å få tilbakemeldinger på at flere også setter pris på det jeg lager, uansett om det er snakk om maleri eller gresskar. Verken jeg eller Frode hadde forventet så mye respons som dette her førte til, med oppslag hos både NRK og TV2 blant annet. Men moro har det vært! Tirsdag var den berømmelige gresskarlykten et skremmende innslag på trappa der på oppdal, og nå i helga skal altså den godeste Trump få være med og feire 40-års dag, – jeg satser på at bursdagsbarnet overlever både gresskarlykten og selveste Donald med gode marginer!
Og neste år…. vel neste år kan det hende jeg må kapre meg et gresskar med passende «Trump-fasong» og prøve å få laget en bedre versjon….Vi får se!
