Jeg har jobbveske, hverdagsveske, og slike små fine vesker som jeg bruker når jeg pynter meg og skal ut på noe. Sistnevnte har jeg i et utvalg forskjellige farger til å matche diverse antrekk, disse er så små at jeg som oftest kun får plass til husnøkkel, penger, mobiltelefon, visittkort og rød leppestift. Jeg skal innrømme at det sikkert skulle ha gått an og overlevd med kun dette slik til hverdags og jobb også, men slik er det altså ikke…..
Jobbvesken min er størst, og uten tvil tyngst. Siden jeg var 16 år har jeg hatt en slik stor veske med plass til minst en A4 tegneblokk og diverse tegnesaker, jeg har slitt ut noen siden da. Jula 2003 ønsket jeg meg ny da den forrige knapt hang sammen, mormor og morfar ga meg penger til bursdag og jul og jeg fikk beskjed om å kjøpe en skikkelig kvalitetsveske i ekte skinn. Veske ble innkjøpt og godkjent, og den har vart helt til nå. Det er en stund siden skulderreima røyk, men den hadde jo også et slikt håndtak, så det gikk bra. Jeg kaster ikke noe så lenge det fremdeles kan brukes eller fikses på et eller annet vis. Forrige uke falt lukkemekanismen av, så jeg kapitulerte og kjøpte ny veske. Det føltes faktisk litt vemodig. Denne veska har vært med meg på mye rart i 13 år nå, og siden det er en jobbveske betyr det for meg at den ALDRI har vært fullstendig tømt på disse årene. Noen ting har vært plukket ut, andre lagt til, men tom har den ikke vært siden den kom til meg jula 2003. Nå måtte jo det skje, alle disse livsviktige greiene som en veske er fylt med måtte flyttes over til den nyinnkjøpte veska (som forøvrig seg omtrent identisk ut).
Som mange andre med langt hår liker jeg å ha tilgang på hårstrikk, ofte lurer jeg på hvor det blir av alle hårstrikkene jeg kjøper. Det samme gjelder neglefiler, jeg bruker neglefil omtrent daglig, men av og til er det bare ingen der de skulle ha vært.
Svaret på hvor alle nye og slitne hårstrikk og neglefiler har oppholdt deg de siste 13 årene fant jeg i den veska.
Jeg noterer ofte viktige saker på små papirlapper, gjerne avrevne fra en notatblokk eller tegneblokk, eller om jeg er heldig så finner jeg en post it blokk å skrive på. Post it blokkene mine forsvinner for øvrig også ofte. De slår seg tydeligvis sammen med hårstrikkene og neglefilene, og trives godt i bunnen av en slik enorm veske. Der bor også alle de små avrevne papirlappene med passord og koder sammen med handlelapper som minner meg på å kjøpe ost, skummet melk og paprika.
Ellers fant jeg et godt utvalg av lypsyl, pakker med papirlømmetørkle, litt krøllete teposer, plaster, binders, en sammenleggbar hårbørste jeg helt hadde glemt, en mini-lommelykt jeg ikke kan huske sist jeg så, 3 reservenøkler til et skap jeg ikke ante jeg hadde, 2 poser med slike hyllebærere i tilfelle jeg vil ha flere hyller inn i det omtalte skapet, 2 tuber med håndkrem og en flaske antibac.
Ettersom denne arkeologiske utgravingen mot veskens indre nærmet seg slutten følte jeg meg sikker på at jeg var forberedt på det meste.
Da jeg fant en fargesirkel og 5-6 fargekart av den typen som viser alle fargene de forskjellige leverandørene har i sitt sortiment av oljemaling/pastellkritt/fargeblyanter/akvarellmaling ble jeg litt glad, – dette var jo nyttige greier. Det jeg vitterlig IKKE var forberedt på i denne haugen med papir var å finne en svart konvolutt uten navn på, inni lå et takkekort, fra mitt eget bryllup! Jeg ble skilt for snart 9 år siden, så jeg tror vi trygt kan si at det kortet har gått ut på dato! (jeg fikk om ikke annet bekreftet nok en gang at jeg hadde en fabelaktig kjole da jeg giftet meg, den var for øvrig rød og svart naturligvis).
Ellers har denne prosessen ført til et vedtak her i huset om å slutte å jevnlig kaste oppi et viskelær og en blyantspisser i veska, det er mulig det holder med den kolleksjonen jeg allerede har der. Når det gjelder tyggegummipakker har jeg nå en stabel litt slitent utseende pakker med kun 1 eller 2 tyggiser oppi, disse må da brukes opp før det er lov å kjøpe inn nye. Og helt til slutt ble veska snudd på hodet og ristet, da falt det ut nok Fisherman’s Friend til å fylle flere pakker, men de så liksom ikke så delikate ut lengre….. Vurderer sterkt å skrive et brev til produsenten å be dem vurdere å designe en pakning med enten slik åpne-lukke-design eller gå over fra pose til eske.
Den nye veska er betraktelig lettere i vekt enn så lenge, vi får se hvor lenge det varer. Om en 13 års tid er det antagelig tid for en ny veskeopprydding!
