Man har som kjent ikke mer gøy enn man lager selv.
To av mine venninner og jeg treffes for en felles aktivitet en gang i måneden. Dette har vi greid å gjennomføre i flere år nå.
Måneds-aktivitetene våre har variert. Det har vært alt fra skiturer, filmkvelder, felles optiker-besøk, hytteturer, suppespising med spisepinner på gulv (for å utfordre de mindre smidige av oss), Playstation- og sjokoladekake-kveld, tvinge-Inga-til–å-kjøpe-bukse-dag, og akk så mye mer.
Korona-pandemien har ført med seg mange store endringer i hverdagen til oss alle. For oss stod nå mars-aktiviteten i fare. Datoen var satt for lengst, men aktiviteten var bare ikke gjennomførbar lengre.
Hjernen min gikk for fullt, – det måtte da finnes en løsning? Med våre digitale hjelpemidler går det jo an å møtes på et vis likevel.
Plutselig fikk jeg en lys ide. En plan ble lagt, Stine og Mildrid ble oppringt, ideen ble møtt med latter, men ble godkjent.
Min venninne Unni har i mange år hatt det litt moro med at jeg bare ikke skjønte poenget med mobiltelefoner og internett på 90-tallet. Hun har alltid vært tidlig ute med all slags teknologi, mens jeg følte meg traumatisert den dagen jeg innså at jeg måtte lære meg å lage nettsider. Jeg tror ikke Unni forventet å noensinne få en invitasjon fra meg til å delta på Yatzy-video-chat.
I går kveld rigget vi oss alle opp, og hadde vår aller første Yatzy-og-vin-videokonferanse-aften!
To av spillerne hadde Maxi-Yatzy med 6 terninger, en hadde vanlig Yatzy, og Stine hadde av alle ting Donald-utgaven der 3 like naturligvis het Ole, Dole, Doffen.
Dette var ingen hindring. Så lenge vi ble enige om antall terninger og hvem som skulle skrive gikk det hele som smurt.
Det viste seg at Unni ikke hadde ikke spilt Yatzy siden midten av 80-tallet, så vi startet med en rask oppdatering på reglene.
Alle hadde rigget seg til på hver sin kant med henholdsvis traktor-vafler, smågodt, sjokolade og god drikke.
Smågodtet var for øvrig «hjemmelaget» ble det forklart. Man får jo ikke kjøpt smågodt lengre, så smågodt-entusiasten Unni hadde gått til innkjøp av mange forskjellige godteriposer og blandet sitt eget smågodt for anledningen.
Da spillet nærmet seg slutten annonserte jeg; – Da er det bare Yatzy igjen da folkens!
– Hva er det? kommer det fra en av oss (vedkommende ønsker anonymitet)
Etter noen heftige latterbrøl fra oss andre greide jeg å ta meg sammen og forklare.
Det var i hvert fall ingen juksing, for ingen fikk bonus, og ingen fikk Yatzy, – men vi hadde det utrolig gøy! Dette var uten tvil ukas høydepunkt for min del.
Ikke bare fikk vi i det vanlige trekløveret vår sosiale aften til tross for korona-pandemien. Som en bonus fikk vi også kvalitetstid sammen med Unni som bor i Oslo. Vi har allerede nå lagt en plan for videokonferanse med spillet Alias neste uke.
Vi trenger å møte venner og å være sosiale, i den situasjonen vi nå er i gjelder det å bruke de mulighetene vi har. Vi hadde nok aldri valgt Yatzy som en vanlig måneds-aktivitet, for meg er det noe vi spiller på hytta. Men kanskje har vi her startet en trend?
Har du venner eller familie du savner å tilbringe tid med? Inviter dem på Video-Yatzy da vel!
