Arbeidsleir er bare så undervurdert!

https://ingadalsegg.com/wp-content/uploads/2017/07/20170723_101832-1-e1501158948284.jpg

I familien min er det strenge regler når man går på hytta.
Jeg har vokst opp med en far som alltid har vært fokusert på at vi skulle legge merke til landskapet rundt oss, slik at vi kunne følge landemerker og dermed lage sti. Jeg er opplært til å huske å sikte på den furua der og så gå rett frem, alltid gå på høyre siden av den steinen der osv. Innimellom legges stien om, da får man streng beskjed om at «Nei nei, stien går HER nå må du huske!» når man av gammel vane går feil.
Familien min er veldig flinke til å finne et eller annet arbeidsprosjekt å bruke sommerferien vår på. Det kan være en platt som skal snekres, en brønn som skal skiftes ut, noe gulv som skal legges, et postkassestativ som skal lages eller lignende. Vi er rett og slett gode på arbeidsleir-ferie. Sommerens prosjekt har vært utvidelse av uthuset på hytta.
Hytta vår ligger på fjellet, uten bilveg, strøm, innlagt vann eller andre fancy greier. Så her graves, støpes, sages og snekres det med håndmakt, og når drillen går tom for batteri, må man bare gi seg og dra hjem for dagen for å lade. Det har også vært mye sherpa-virksomhet med bæring av materialer.
I helga fikk jeg inngående forklart at det nå var opprettet en ny sti som kun skal brukes når man bærer tunge materialer. Dette ble gjort så man skal slippe å hoppe over så mange grøfter og bekker mens man bærer tunge lass med lange fjøler. På lørdagens andre runde med bæring av panel oppdaget pappa og jeg at til og med den lokale elgen har fått med seg familien Dalsegg sine strenge stiregler! Det så ut som Herr Elg også hadde hatt et tungt lass da han hadde satt dype spor etter seg langs ny-stien vår i over 1km. Selv er jeg jo opplært med strenge stiregler fra barnsben av og tør ikke annet enn å høre etter, men at til og med skogens konge skulle begynne å følge pappa sine regler var noe uventet.

Herr Elg har skjønt at det er her stien går nå!

 

Arbeidsleir er for øvrig bare positivt, man får forbrent kalorier, tilbrakt masse tid ute i frisk luft, får sol på kroppen (evt regn, – slik alt etter hva værgudene føler for), bygd muskler, tilbrakt tid sammen med familien, og det hele fører i tillegg til noe nyttig man kan nyte senere.

Vi har som sagt ikke innlagt vann, så hyttedusjen henger i ei furu. Det er en pose med en dusjslange i enden. Posen er svart slik at vannet varmes opp av sola.
Etter en lang arbeidsdag på hytta føles det faktisk som luksus å benytte seg av denne dusjen. Vanntrykket er kanskje ikke direkte imponerende, men utsikten er derimot fantastisk!
Når man har svettet og snekret i varmen, mens man har kjempet hardt mot både mygg, knott og klegg, jevnlig sprayet seg med 2-3 forskjellige myggmidler i håp om at noe skal virke bedre. Smurt på seg litt mere solkrem, før nok en sprayrunde med Autan, for så å oppdage at denne blandingen fungerer godt som feste for sagflis.
Vel, etter en slik dag føles det som luksus å ha egen dusjfuru! Når man så får på seg rene klær og kan nyte en rolig sommerkveld utendørs med fuglesang og bål slapper jeg virkelig av, og kjenner at jeg lader batteriene. Da er livet herlig og jeg ville faktisk ikke ha byttet med en hotellferie i landet Syden, arbeidsleir-sommerferie anbefales herved på det sterkeste!

Den luksuriøse dusjfurua
Sherpa-virksomhet, vi er alle med og bærer materialer til hytta