Barndommens strykemerker

https://ingadalsegg.com/wp-content/uploads/2015/01/trskjegg.jpg

Jeg er så heldig å ha en mamma som alltid var flink til å sy klær til oss barna. Mamma laget dukkeklær til dukkene våre da vi var små, da vi ble litt eldre laget hun klær til Barbiedukkene våre. Og hun sydde klær til oss barna.
Jeg hadde til og med hjemmesydd boblejakke. På alle hybler og leiligheter jeg har bodd siden jeg flyttet hjemmefra som 16-åring har mamma sydd gardiner, putetrekk og mye annet.
Som tvilling var vi ofte fargekoordinerte, – så ofte hadde vi de samme klærne og tingene, bare i forskjellige farger.
Tvillingsøster Elin sin farge var rødt eller oransje. Hun hadde oransje skrivebordslampe og oransje skriveunderlag på pulten sin. Min pult hadde grønn lampe og grønt skriveunderlag. Da vi var helt små hadde vi også klær med bokstavene våre på, – på hennes snekkerbukser var det en stor E og på min en stor I.
Min bamse het Ole Brum og hadde påbrodert en I på sin røde snekkerbukse, hennes identiske bamse het Paddington og hadde en brodert E på sin bukse.

Men i noen tilfeller fikk vi klær eller ting som var identiske, og da gjaldt det å skille disse fra hverandre.
I mammas syskrin var det alltid et lite lager med slike fine strykemerker. Slike lapper med fine motiv som man kan stryke på klær.

Det var altid stas å få et av disse merkene på klærne sine. På min boblejakke var det en tiger, på Elin sin en apekatt. På min anorakk var det et fargerikt tog, på Elin sin et eple med en søt liten åme som stakk ut hodet sitt. Bilde av sistnevnte ser dere øverst her.
Jeg husker mange av disse, – og må innrømme at når jeg er på en butikk der de selger slike har jeg fremdeles en tendens til å stoppe opp for å se på disse merkene. Selv om mamma jo for lengst har sluttet å stryke på slikt på klærne mine!

Men for ikke lenge siden kom faktisk mamma hjem fra en bytur med et slikt til meg, og for aller første gang fikk jeg stryke på et slikt merke selv!

 

Jeg vokste opp med bøkene om Barbapapa. For de som husker ham var han gift med Barbamama og de hadde mange fargerike barn med navn som Barbabok, Barbasterk, Barbalala osv. Min favoritt er naturligvis Barbagod, for Barbagod elsket å male og tegne, og er nesten alltid avbildet med pensler og palett mens han maler.
Så da mamma kom hjem med et strykemerke med Barbagod på til meg var det ingen tvil, – dette kunne ikke havne i syskrinet, – det måtte strykes på og taes i bruk!
Så på malingsfrakken min har jeg nå Barbagod med sin pensel og palett! Og hver gang jeg ser på ham blir jeg i godt humør og får gode barndomsminner om andre klær med forskjellige lapper og merker på fra den gang da.
Barba på atelieret