En liten tidsreise

https://ingadalsegg.com/wp-content/uploads/2016/05/2016-05-26-08.35.08-–-Kopi.jpg

Denne uka her fant jeg igjen en bok fra barndommen. Den het «Mine klassekamerater» og jeg fikk den til 8-årsdagen. Dette var en slik bok man skulle sende rundt til venner, der alle fikk 2 sider med alle slags spørsmål som de skulle svare på.

Her kan jeg lese at min tvillingsøster Elin likte å ha litt å velge i, for hun skulle bli enten dyrlege, tryllekunstner, oppfinner eller flyvertinne. Selv skulle jeg kun bli tryllekunstner eller oppfinner. De store forbildene våre var nemlig Tore Torell og Petter Smart, vi fikk tryllesett til både bursdag og jul det året.
Videre ser jeg at de beste bandene var Tramteateret og The Kids. Mens storesøster likte ungdomsbandet Drama best. Det kjedeligste faget var kristendom, favorittaktiviteten var å lese bøker og den beste filmen var E.T.
Denne boka ble med på flyttelasset, tatt frem igjen på ny skole, og ble ikke utskrevet før på ungdomsskolen. Det er god underholdning i å se hvordan svarene til de forskjellige forandrer seg utover 80-tallet. Musikksmaken til vennen går med årene fra Tramteateret via Bobbysocks til TNT, Duane Loken (Ulvefot), A-ha, Monroes og musikken fra Dirty Dancing filmen.

På noen vis har ikke så mye skjedd siden da, kristendom ble aldri noe favorittfag. En dag uten å lese bok er utenkelig, og filmer med mye fantasi er helt klart de beste. Tramteateret er fremdeles så kule at jeg og storesøster Anne ble helt i hundre og dro til Trondheim for å se Pelle Parafin & co da de hadde gjenforeningskonsert for en del år siden. I 12-13-års alderen gikk mitt valg av yrke over fra å enten bli den nye Tore Torell eller Petter Smart til å bli kunstner. Det er kanskje like greit, siden jeg verken har noen Lille Hjelper eller en tenkehette. Men jeg får fremdeles bruke fantasien daglig og «finne opp» nye motiv å male om ikke annet.
2016-05-26 08.35.232016-05-26 08.35.08

Dette lille dykket ned i barndommen var som en liten tidsreise, det fikk meg også til å tenke på hva ville jeg sagt til meg selv hvis jeg kunne reist tilbake i tid? Når man tenker tilbake er det ofte slik at noen av de store problemene fra den gang virker latterlig små nå.
Min tvillingsøster Elin var for eksempel i full streik da vi var 7 ½ år og skulle flytte til Namsos. Årsaken var at skolen der hadde flatt tak. Den lignet i det hele tatt ikke på skolen vi hadde gått på der vi bodde på Vigra. Ungdomsskolen der storesøster skulle gå så «riktig» ut, men hva hjalp vel det når vi måtte gå på denne skolen med en etasje, mange inngangsdører og flatt tak? Den var jo bare helt feil!

Inga 8 år hadde det egentlig ganske bra. Men jeg tror jeg ville tatt meg litt tid sammen med Inga 11 år og sagt:
Ikke bry deg om hva de andre sier, bare fortsett med å være deg selv. De som er kule nå er ikke nødvendigvis de som kommer til å være kule som voksne. Det finnes faktisk verre steder enn Rindal i verden, selv om det høres utenkelig ut nå. Og det er lov å forandre mening, det betyr bare at du har tenkt igjennom noe og kanskje oppdaget at det finnes flere sider av samme sak.

Så ville jeg svippet en tur innom Inga 15 år og fortalt henne
Ikke vær så sint på mamma og pappa. De mener det faktisk godt, selv om det er vanskelig å skjønne akkurat nå. Foreldre er faktisk kjekke å ha, og han kjæresten din som du synes er så fantastisk nå vil du heldigvis snart glemme. (p.s. det å smelle med dører og spille kassett på full guffe løser for øvrig ikke noen problemer!)

Inga 29 år hadde kanskje også trengt noen råd. Der hun hun nylig hadde flyttet med alt av pikkpakk og to katter fra England til Norge og levde i den tro at det ville bli enkelt å flytte «hjem» til Norge igjen. Det ble det ikke, verken økonomisk eller sosialt. I tillegg ble det nok med en kulturkræsj på flyttelasset.  Jeg tror jeg ville bedt henne om å ikke ha panikk, roe seg ned. Fortalt henne at det vil ta tid, ganske mye tid, men det vil gå seg til. Og for øvrig, – husker du hva jeg sa til deg som 15-åring? Foreldre er kjekke å ha, – nå må du faktisk bo på pikerommet hos dem en stund, det er langt fra ideelt, men du kommer deg gjennom det også.

Siste stopp blir Inga 33 år. Skilsmisse er ikke verdens ende selv om det føles slik nå. Det er ikke så ille å bo alene sammen med en katt eller to heller. Katter klipper riktignok verken plen eller måker snø, men de snorker mye mindre enn ektemenn, og de er i tillegg langt mer økonomisk anlagt.

Hvilke råd ville du gitt til ditt yngre selv?