Forfengelighet

https://ingadalsegg.com/wp-content/uploads/2015/04/Gudem.jpg

Jeg innrømmer gjerne at jeg er forfengelig, – jeg går helst ikke til postkassen min uten å ha sminket meg.
Men det finnes unntak, også for meg.

IngaDalsegg

Jeg føler meg generelt ikke som folk før jeg har sminket meg om morgenen. Og når det gjelder klær så liker jeg at alt matcher. Jeg trives aller best når jeg har sko, veske, smykker og hårpynt som er fargekoordinert. Jeg er nok over middels opphengt i farger, det er vel ingen tvil om at det har en sammenheng med jobben min, så det kan muligens anses som en slags yrkesskade.

Jeg kan lett ramse opp flere anledninger der jeg har møtt i antrekk som har fått de rundt meg til å riste litt på hodet, – slik som da jeg møtte til teambuilding med en gjeng på Håholmen iført høyhælte sandaler og liten sommerkjole. Nå ante vi ikke hva slags aktiviteter vi kom til å få, – men det viste seg at vi blant annet skulle gå på stylter. Stylte-stafett av alle ting. Det gikk for øvrig meget bra, jeg gjennomførte på kortere tid enn mange andre, og overrasket faktisk meg selv.

En annen gang endte jeg opp i en akebrett-konkurranse, der to og to skulle ake ned en av slalåmbakkene i Trysil. Vi hadde fått beskjed om å kle oss varmt, men fikk ikke vite hva vi skulle. Jeg var iført tweed drakt bestående av skjørt og jakke, ullstrømpebukse, støvletter, og en fotsid kåpe. Muligens ikke det mest praktiske for akebrett-aking, spesielt ikke når man skulle være to voksne på hvert akebrett. Men dette visste vi jo ikke noe om på forhånd. Praktisk var det ikke, men det var utrolig gøy. Og om ikke annet fikk de andre deltagerne god underholdning da kåpa mi hang seg fast under akebrettet og jeg dermed ble dratt ned bakken et stykke med kåpe og skjørt rundt midja før jeg kom meg opp på akebrettet igjen og klamret meg fast i han som satt foran og styrte!

Ellers har jeg utført hagearbeid hos mormor iført høye hæler, kjole og en stor hatt som hadde sklidd rett inn blant de adelige damene i England. Jeg skulle egentlig bare innom på besøk, men så fant mormor ut at jeg måtte få med meg noen avleggere av diverse planter, så da vare det bare å ta spaden fatt og grave opp planter.

Til tross for dette sterke behovet mitt for pene klær og fargekoordinering finnes det dog unntak, og det er på jobb og på hytta.
I jobben min går det bare ikke an å kle seg i noe jeg er redd for. Når jeg maler har jeg alt av fokus på det jeg jobber med, jeg har ikke tanke for hvor malingen havner ellers rundt meg, eller på meg for den saks skyld. Så når jeg er på jobb på Dalalåven Atelier er jeg kledd i malingsklær fra topp til tå, – jeg har som oftest bra med maling både på klærne, på hendene og av og til i ansiktet. Jeg har ingen problemer med å bli sett kledd slik, jobben min inkluderer oljemaling og terpentin, jeg kan ikke pynte meg der, så enkelt er det. Jeg har malingsklær for både sommer og vinter, – men fellestrekket er vel at dette er gamle slitte klær fulle av maling, mange har endt opp i malingsgarderoben fordi jeg har vært uheldig og sølt maling på dem en gang.

På hytta er det bare andre regler slik jeg ser det, der er det helt normalt for meg å løpe ned på utedoen tidlig om morgenen iført kun truse, t-skjorte og sandaler om sommeren, eller nattklær, fleecejakke og kalosjer om vinteren. Der tasser jeg rundt i filttøfler som er over 20 år gamle og pappas strikkede genser fra 70-tallet som jeg elsker (jeg har for lengst begynt å anse den som min). Der har jeg vært med og snekret platting iført en Rindals-Troll drakt fra 80-tallet og pappas gule sydvest (sydvesten er også kjekk når det blir regn når man griller har vi funnet ut). Dessverre har hoftene mine nå vokst seg ut av mammas stilige hjemmesydde hotpants fra 60-tallet, så de endte med å forlate hyttegarderoben og bli tatt med hjem nå i påska. Men heldigvis har jeg fremdeles gammelonkel Guttorm sine kule mønstrede 70-talls flanellskjorter, favoritten min er en oransje med mønster i grønt, rødt og brunt.

Usikker på om vi kan kalle det en gjennomført stil, – men jeg synes hyttemote burde være et helt eget konsept, – der er alt lov, der synes til og med jeg at det viktigste er at klærne er funksjonelle og komfortable.

Typisk eksempel på tresko-hyttemote
Typisk eksempel på tresko-hyttemote