Hvor er buksa mi, hvor er skjorta mi, hvor er munnspillet med fire toner i?

https://ingadalsegg.com/wp-content/uploads/2015/08/Ingas-malebukse.jpg

Jeg har en egen shorts som jeg bruker til bærplukking, denne shortsen brukes også som maleshorts på atelieret, og som snekreshorts. Den er ikke på noe vis spesielt fin, men altså er perfekt til sitt bruk. Det er en shorts med mange lommer, som i tillegg har trykknapper på beina slik at man kan brette den opp og lage den kortere når man er på lange svette bærturer til fjells.

Nå er bærsesongen over oss, og her i huset har det vært vill panisk jakt på den berømmelige shortsen!
For hvor er bærplukke-male-og-snekre-shortsen min?????

Den er søkk borte, og det er til å bli tussete av!
Jeg har sjekket på hytta, jeg har lett på atelieret, hele klesskapet har blitt endevendt (det førte til at jeg fant mye annet rart, men ikke shortsen), – jeg har til og med sjekket blant skiklærne mine, – slik for sikkerhets skyld. I ren desperasjon begynte jeg å grave meg gjennom skuffen med jule- og påske-duker, det var da jeg innså at jeg burde sette meg ned, tenke litt og ta en pause.
Etter å ha fått diverse gode råd fra venner sjekket jeg til og med bak vaskemaskina (fant hybelkaniner, ingen shorts).
Hadde dette vært hjemme hos min storesøster burde jeg også ha sjekket i fryseren eller stekeovnen, da hun har perioder hvor hun går i søvne og finner på de merkeligste saker og ting. Men her i huset er det altså rimelig rolig om natta. Det hadde naturligvis vært litt fint å ha noen å skylde på i en slik situasjon. Men i og med at jeg kun deler hus med pusen Frøya føler jeg heller ikke at jeg har så mange muligheter på den fronten.

Shortsen ble sist observert under snekring på Dalalåven Atelier i august 2014, – det finnes fotografiske bevis av den i bruk mens undertegnede er i full vigør med noen tuber fugemasse. Dette har ført til at min kjære far har en teori om at jeg sikkert har kastet den. Men i og med at jeg er fryktelig dårlig på å kaste arbeidsklær tviler jeg litt på det likevel. De av dere som har sett meg i malingsklær skjønner nok hva jeg mener. Jeg har malingsklær som er så fulle av flekker at det er vanskelig å vite hvilken farge de har hatt en gang, og malingsbukser som jeg har lappet så mange ganger at de nærmer seg stadiet helsetrøye. Så at jeg skulle kaste en fullt brukbar bærplukke-shorts bare på grunn av noe fugemasse er høyst tvilsomt.

Det neste rådet jeg fikk fra mine venner var å finne en gammel bukse og klippe den av til shorts. Siden klesskapet likevel var endevendt gikk jeg tilbake på soverommet og sjekket mulighetene. Alt med fasong type bukse ble lagt til side, vurdert og prøvd.
Først fant jeg min ultra-engelske tweed-shorts. Den er ypperlig kombinert med en silkebluse og stråhatt på et engelsk hageselskap. Men absolutt ikke noe for multeplukking og kamp mot klegg.
Det neste var en pysjamas jeg har arvet fra storesøster. Men jeg er usikker på om jeg bør svinse rundt i all offentlighet i en rutete pysj-shorts av flanell?
De neste plaggene utgikk, da de enten hadde krympet ekstremt i klesskapet mitt, eller så har hoftene mine vokst en del.
Så fant jeg en hvit stretch dongeribukse fra 90-tallet.
Jeg husker faktisk når og hvor den ble kjøpt, men gudene vet hvorfor jeg har bevart den. Her snakker vi åletrang stretchbukse med ekstremt høy midje, som i tillegg er hvit og delvis gjennomsiktig. Ikke noe jeg har iført meg siden 90-tallet med andre ord.
Men disse stretchbuksene lever i hvert fall opp til navnet sitt, for de går faktisk på denne middeladrende kroppen min… Jo da, den var litt trang, men den passet på et vis, og ikke var den ubehagelig å gå i heller.

Nå har jeg altså valget, skal jeg dra på multetur i shorts laget av storesøsters flanells-pysjbukse?
Eller i en ekstremt trang, delvis gjennomsiktig hvit stretch-dongeri med en passform jeg helst ikke vil snakke om?
Valgets kvaler…. Jeg ror jeg må sove på det, og leve i håpet om at shortsen med blåbærflekker og klumper av fugemasse infinner seg på mirakluløst vis over natta.
Hvis du skal til fjells i nærmeste fremtid og der observerer en langhåret dame med bærbøtte, som fekter vilt rundt mens hun roper ufine ord til kleggen, – ikke bli sjokkert om hun er iført et noe uvanlig antrekk. Så vil tiden vise hvilket et av disse det blir, – men bilder, – det får dere ikke, – der får grensen gå!

Og naturens gang er vel slik at når jeg ordner meg en ny shorts og søler ut den så finner jeg muligens den gamle om ikke alt for lenge?

Skriv et svar

Du må være innlogget for å skrive kommentarer.