Jeg er ikke så glad i å ta feil.
Jeg kan virkelig ikke noe for det, men jeg har som oftest rett, slik er det bare. I tillegg er jeg nysgjerrig på litt rare saker og ting, og jeg kan bli fryktelig opphengt i spørsmål mange anser som helt uviktige.
Nå vet jeg ikke hva andre par diskuterer på sengekanten før de sovner. Men tidligere denne uka lå altså samboeren og jeg og diskuterte livlig og meget engasjert NÅR det ble slutt på slike hermetikkbokser med nøkkel, – der man ruller opp lokket vet du. Når ble disse byttet ut med lokk med ring som man bare trekker opp?
Vi ble ikke enige. Samboeren mente dette ikke var så lenge siden. Jeg mener det er lenge siden.
Før vi går videre må jeg nesten forklare noe. Det er nemlig ikke så lett å stole på samboeren når det gjelder tidsangivelser. Et lite eksempel fra i går: Han kunne fortelle at han hadde vært på Tusenfryd NYLIG. Jeg fortalte at jeg derimot ikke har vært der på evigheter. Det viste seg at nylig var for 13-14 år siden.
Til sammenligning sier jeg at jeg hadde en utstilling i Brasil for en del år siden, og snakker da om 3 ½ år.
Hvis jeg hadde skulle ha fortalt en historie om noe som skjedde så langt tilbake som samboeren sin nylige tur til Tusenfryd hadde jeg antagelig sagt noe av typen
– det er lenge siden nå altså, sikkert 10-15 år siden.
Jeg har lært meg å gjerne legge på en 0 når han snakker om tid. Hendelser han sier skjedde for et par år siden er mest sannsynlig nærmere 20 år siden.
Når det gjaldt hermetikklokkene hjalp det dog ikke at jeg la inn slingringsmonn for samboerens oppfatning av nylig.
Jeg visste at jeg ikke kom til å få sove uten å i det minste prøve å finne svaret. Det endte med at vi begge lå i senga med hver vår mobiltelefon og søkte på det store internettet i håp om svar.
Også jeg da som er sterk motstander av bruk av skjerm i senga, jeg prøver å unngå bruk av mobil før leggetid til og med. Ivrig søking til tross, ingen av oss fant svaret. Vi måtte bare legge oss til å sove. Begge to i visshet om at den andre sikkert hadde feil.
Neste morgen dro jeg frem noen bøker om Barndom på 70-tallet og Barndom på 80-tallet ut fra bokhylla. Frokosten ble spist i taushet mens vi lette gjennom disse bøkene etter svar. Men vi fant fremdeles ikke noe.
Samboeren dro på jobb og jeg dro frem pc-en for å sjekke digitalt museum på nett. De fleste hermetikkboksene jeg fant der manglet lokk, forståelig nok. Jeg fant til slutt en boks med makrell i tomat fra Stabburet laget i 1990, – med samme lokk som i dag. Det hjalp, men det var langt fra nok. Jeg trengte å vite når den første av disse ble laget.
En av fordelene med å drive eget firma er at man selv kan velge hvordan man disponerer tiden. Jeg valgte da å bruke noe av tiden først på dagen til å oppdage at det fantes noe som heter Norsk Hermetikkmuseum. Det ligger i Stavanger. Ivrig lesing av nettsiden deres og et årsskrift hjalp ikke, så jeg tok kontakt.
Jeg vil tro at de ikke blir kontaktet direkte daglig av folk som forteller at de ikke har sovet i natt fordi de bare MÅ vite når lokkene på hermetikkboksene ble endret.
Jeg fikk raskt et meget hyggelig svar. De kunne fortelle meg at den aller siste boksen med nøkkel ble produsert i 1994. Men at dette da gjaldt sardiner. Ring-pull lokk, som de kalte det, ble innført på forskjellige produkter på forskjellige fabrikker til forskjellige tider. Så slik sett hadde vi begge rett, – ifølge den hyggelige personen hos hermetikkmuseet. De kunne også fortelle at de på hermetikkmuseet har en boks med et forsøk på ring-pull lokk fra 1913.
Jeg spiste minimalt med sardiner i min barndom, men makrell i tomat det spiste jeg mye av. Jeg er i hvert fall sikker på at makrell i tomat boksene hadde normalt fra midten av 80-tallet. Jeg spiste også mye Svolværpostei og leverpostei, men kan ikke huske at de noensinne hadde lokk med slik nøkkel på?
Siden Norsk Hermetikkmuseum var så hyggelige har jeg nå prøvd å kontakte Stabburet, men jeg har ikke fått noe svar enn så lenge.
Så hvis noen vet, eller har sterke meninger om, når Stabburet endret lokkene på makrell i tomat så blir jeg veldig glad for å få svaret!
Foto øverst er fra digitalt museum, nøkkel til å åpne hermetikkboks fra Telemark Museum