Denne uka her ble jeg observert i lysløypa opptil flere ganger mens jeg etter beste evne prøvde å lære bort litt skiteknikk til samboerens gutter på 11 år.
Jeg kan med hånden på hjertet si at INGEN ville ha trodd at jeg frivillig skulle oppholde meg i en lysløype for 10 år siden.
Jeg som alltid ble skuffet hver gang jeg våknet frisk når det var skoleskidag. Fortvilet over at jeg heller ikke denne gangen hadde greid å bli syk slik at jeg kunne slippe unna det marerittet en skoleskidag var for meg.
Siden tidlig barneskolealder har jeg hatt en sterkt utviklet gym-fobi, med andre ord i over 30 år. Etter to skulder-operasjoner for noen år siden fikk jeg beskjed av både kirurg og fysioterapeut om at jeg måtte gå mest mulig på ski etterpå.
Det var ikke en lett beskjed å få, jeg hadde ikke vært i nærheten av en lysløype siden de årlige skoleskidagene i grunnskolen.
Bare tanken på å skulle gå rundt i ei oppkjørt skiløype mens alle de lokale skifantomene suste forbi igjen og igjen gjorde meg fysisk uvel. Ved god hjelp av tålmodige venner og pappa som støttekontakt kom jeg meg likevel ut i lysløypa, – og de lokale skifantomene ser ikke lenger like sjokkert ut når de suser forbi meg.
Gymtimene var noe jeg grudde meg til gjennom alle skoleår, noe gymkarakteren var et godt bevis på. Jeg har alltid hatt rimelig store komplekser når det gjelder mine egne evner og prestasjoner når det gjelder fysisk aktivitet.
Så hva har så jeg, James Bond og Klæbo til felles lurer du kanskje på?
– Jo visstnok våre fabelaktige evner til å gå på ski!!
Jeg bodde i England i mange år og har faktisk lært et par engelskmenn å gå på ski. Dette med James Bond startet da en av mine engelske venner ble spurt om hvordan det hadde gått å gå på ski helt til hytta vår.
Han ble også spurt om jeg var flink på ski og svarte: ”If she’s good? – She aint just good, – she’s like bloody James Bond on skis!!”
Jeg husker enda at jeg ble målløs, jeg satt og drakk te var på nippet til å sprute innholdet ut over alle rundt meg. Jeg kan vedde hva som helst på at INGEN av mine tidligere gymlærere, eller for den saks skyld noen andre som har vært med meg på ski, i en eller annen sammenheng ville ha uttalt noe lignende!!
Men i hans øyne var dette fakta. Han mente vitterlig at han drømte om å bli like flink som meg. Dette førte til at de fleste av mine engelske venner i mange år har levd i den tro at jeg er James Bond på ski.
Samboerens tvillinger på 11 har knapt hatt ski på beina før nå, men det har blitt noen runder i lysløypa denne uka her. Min far ble med på noen runder mens jeg var på jobb. Da pappa skulle demonstrere litt teknikk svarer han ene gutten at DET trengte han IKKE, for han hadde nemlig lært ALT av meg kvelden før, så det så!
Nå skal det sies at vi brukte litt tid på både fiskebein, ploging, staking, hvordan komme seg opp når man faller, stavbruk og annet, men at jeg var en så mesterlig skilærer at jeg greide å lære bort alt på noen timer var jeg rett og slett ikke klar over.
Jeg bør kanskje nevne at Julian her har en bra porsjon selvtillit og er ganske flink til å overdrive.
Under frokosten i dag tidlig ble det vedtatt at jeg er James Bond og han er Klæbo.
Jeg for min del måtte snike meg unna og Google hvem denne Klæbo var, – han går visst på ski han også ser jeg.
Da er det oppklart.
Kanskje vi treffer ham i lysløypa?
øverst: foto av meg på skitur til hytta
