Langt inni messetåka

https://ingadalsegg.com/wp-content/uploads/2018/12/2018-11-24-19.05.40-–-Kopi.jpg

Hørt om messetåke?? 
Ikke det?
Vel jeg er uten tvil langt inne i messetåka for tida. 
Etter 7 uker med helgejobbing har symptomene for lengst blitt tydelige.
Hukommelsen svikter, jeg vet ikke hvilken dag det er, jeg sover dårlig og urolig, Jeg sier mye rart, misforstår, både ser og hører feil, og ikke minst, – jeg gjør litt rare ting også….
Her er et glimt inn i messetåke-hverdagen min;

En dag fikk jeg melding fra ei venninne som er tobarnsmor. Hun skrev noe om kaos med hjemmekontor, aktive småbarn, bleieskift og transøl.
Jeg greide ikke svare umiddelbart, fikk det liksom ikke til å henge på greip, litt rart ord var det også….
Hvorfor var det transer som drakk øl hjemme hos henne midt i hjemmekontor-jobbinga?
Jeg grublet en del på det der. Eller hadde det kanskje kommet et nytt øl på markedet fra et-eller-annet morsomt mikrobryggeri som jeg ikke hadde fått med meg?
Uansett syntes jeg det var rart at hun drakk og søla øl i arbeidstida med barn til stede….
Det tok ganske lang tid før jeg koblet at det kanskje ikke var trans-øl det her var snakk om, men altså tran-søl. Først da fikk jeg meg til svare!

Jeg synes selv det er genialt at bilen min er dekt av røde prikker utvendig.
Men jeg hadde ei hektisk helg der jeg måtte kjøre rett fra et oppdrag til neste en lørdagskveld.
På vei til ferga oppdaga jeg brått at bilen min også hadde fått en veldig rød prikk INNE i bilen…..
Før vi dro hjemmefra sa jeg flere ganger til kjæresten at jeg VET det er noe jeg har glemt….
Han ramset opp forskjellig, men nei, det var det ikke. Hva det var som var glemt oppdaga jeg altså ikke før den veldig sinte røde bensinlampa begynte å lyse.
Vel fremme på fergeleiet kunne Googlemaps fortelle meg at det var 23 km til nærmeste bensinstasjon. Mens bilen fortalte meg at jeg hadde igjen nok bensin til å kjøre 28 km…
Jeg var mildt sagt panisk stresset og prøvde å formidle til kjæresten at dette var KRIIIIIISE!!!!!!
Han svarte rolig og smilende «Det går jo akkurat det! Og hvis det IKKE går så finner vi sikkert på noe!»
Jeg følte absolutt ikke noe av den roa han prøvde å formidle, jeg hang over rattet med høye skuldre, var fysisk kvalm, hadde panikk i blikket, en påbegynnende hodepine, og ble plutselig veldig varm og svett. Jeg kikket nok like mye på de tallene som stadig raste nedover på skjermen som jeg gjorde på veien.
Jeg hadde aldri trodd det var mulig bli så glad over synet av en bensinpumpe som jeg ble den lørdagskvelden.

Jeg er ikke så flink til å slå av hodet om natta. Så det har ikke bare vært hektisk på dagtid, – det har i grunnen vært travelt nattestid også!
Denne uka her hadde jeg ei natt der jeg var øyenvitne til en alvorlig kriminell handling, dette førte til at jeg var på flukt med leiemordere i hælene i lengre tid.
Jeg prøvde å gå i dekning inne i minibanken til Rindal Sparebank, – men innså raskt at det var et dårlig sted å bo i lengre tid.
Situasjonen eskalerte såpass at jeg kom under poltiets vitnebeskyttesesprogram og skulle få ny identitet.
Dette hørtes lovende ut, helt til jeg oppdaget at jeg ikke bare måtte kutte kontakt med familie og venner, flytte langt bort, klippe og farge håret, prøve å leve litt anonymt og slikt noe, – jeg hadde også fått utdelt nytt yrke, – som prest….
Det er nesten litt synd at jeg våknet før jeg fikk hatt min første dag undercover i presteyrket, jeg ser for meg rimelig mange komplikasjoner der.

Ellers går det i forvirrende øyeblikk i hverdagen. Pusset tenner før leggetid søndag. Satte tannbørsten tilbake i skapet over vasken. Oppdaget samtidig at tannkremen ikke stod der. Men den måtte jo stå der, for jeg hadde jo tannkrem på tannbørsten nå mens jeg pusset tenner?
Eller hadde jeg det? Ingen tannkrem andre steder i skapet, ikke på vasken heller.
Ble fortvilet, kunne ikke legge meg før tannkremen var oppsporet. Det hadde ført til en natt uten søvn. Endte til slutt med å dikte en ny variant av Putti Plutti Pott og sang «Nei vi hakke tid, for vi må finne tannkremen» mens jeg overtrøtt gikk rundt meg selv på det lille badet mitt. Fant til slutt tannkremen, i dusjen, sammen med shampoo og balsam. Lurte på hvem som har satt den der, og når de rakk det. Innså at jeg bor alene så det måtte jo ha vært meg. Men nekter egentlig å innse at jeg har gjort noe så ulogisk.

Jeg vurderer å beklage på forhånd for alt rart jeg gjør og sier fra nå av og frem til jul….
Lurer på om det er mulig å finne en personlig assistent som vil ta jobben med å passe på meg mens jeg er i messetåka?
jeg kan tilby dårlige lønnsforhold, null ferie, men antagelig en del underholdning og en noe uvanlig jobb.
Noen søkere der ute?

Meg og Tom på stand på Rindalsmessa 2018 Foto: Per Kvalvik