Jeg har ei god venninne på 10 år. Jeg og Trine har masse til felles, – blant annet er vi begge kreative, og vi liker å tegne og male. 30 års aldersforskjell til tross, av og til føles det som vi i hvert fall har ca samme mentale alder.
Trine er fullt og helt seg selv, – hun har for eksempel sin helt egen kleskode ved de fleste anledninger. For noen år siden skulle vi på hyttetur, jeg ankom iført fornuftige klær og fjellsko, Trines mor var tilsvarende kledd. Trine selv hadde også fjellsko, men følte likevel behovet for å pynte seg, fjelltur eller ei, så utenpå buksa hadde hun dratt på seg et tyll alveskjørt i rosa og mintgrønt…..
Jeg må si det var stor underholdning å se henne springe over den våte myra så det sprutet i det antrekket!
Jeg og Trine har også bygd snøhytte sammen, da hadde hun på seg bobledress og skjørt.
Hun har i tillegg møtt opp på kunsttime hos meg i mange forskjellige antrekk, blant annet skjelettdrakt!
Hennes mor har gitt opp å kle henne såkalt fornuftig etter at den meget bestemte unge damen uttalte da hun var 4 år og moren ba henne gå og skifte til noe mer ordentlig: ”Jeg har på meg det jeg vil, og du har på deg det du vil – greit?!”.
Jeg har sansen for Trines klesstil, og jeg håper inderlig hun bevarer den holdningen til kleskoder og antrekk hele livet, – for det er det ikke alle som tør!
For to år siden fikk jeg et rumpetroll i gave fra denne unge frøkna, rumpetrollet Gunnar. Trine forklarte meg nøye at rumpetroll jo ble frosk, og noen frosker er froskeprinser. Siden jeg var singel var det viktig at jeg passet godt på rumpetrollet Gunnar til han ble frosk, og så måtte vi håpe at han ble prins slik at jeg fikk meg en kjæreste. Min egen Drømmeprins var visst plana. Hvis han forvandlet seg til en prins så måtte jeg ringe henne umiddelbart, – uansett tid på døgnet, for mamma har med seg mobilen sin på soverommet om natta hun skjønner du, så bare ring!
Jeg ser fremdeles levende for meg hvordan det hadde vært å stå opp om morgenen for så å oppage at Gunnar frosk ikke lenger hoppet rundt i glassbollen sin på kjøkkenbordet mitt, men i stedet hadde blitt forvandlet til en prins som lå over kjøkkenbordet…!
Dessverre ble det ingen Froskeprins på meg, men vi kaller fremdeles alle frosker for Gunnar om ikke annet!
Da Trine fylte 10 år uttalte hun at det hun ønsket seg aller mest til bursdagen var et eget maleri malt av meg, – kunst er ikke det de fleste 10-åringer har øverst på ønskelista!
Trines foreldre har en stor samling av min kunst på veggene, – både oljemaleri, blyanttegninger og akvareller. Jeg bruker å si at de nesten har et helt Inga-galleri på loftsstua si, derfor har de også en liten bunke med mine visittkort og brosjyrer liggende der.
Her om dagen kom Trine inn på kjøkkenet til sin mor og gir klar beskjed ”Mamma jeg synes ikke akkurat du har vært så veldig flink til å reklamere for Inga!”
I hendene hadde hun en metallboks der hun hadde limt på hjerteklistremerker og et av mine visittkort. I tillegg har den en lapp der det står ”Inni er det flere”.
Boksen var fylt med mine brosjyrer og visittkort, og er nå festet ute på trappa sammen med postkassen. Slik at postbudene og alle besøkende kan plukke med seg Inga-reklame ved behov!
Så jeg har nå en egen liten pr-avdeling på Setra i Romundstadbygda!
Heldige meg som har en så fantastisk venninne sier jeg bare!
