Jula 2023 kommer for meg til å være uforglemmelig. Dette var jula da jeg for første (og siste?) gang så noen spise pinnekjøtt med sylteagurk, hvitløks-salsa og soyasaus.
Jeg innser at det er risikabelt å påstå at en hendelse er unik og aldri har skjedd tidligere uten å ha sjekket grundig. Men i dette tilfellet tar jeg likevel sjansen.
Jeg tør også å anta at ingen av dere som leser dette har prøvd akkurat denne smakskombinasjonen? Om jeg mot formodning tar feil håper jeg inderlig på en tilbakemelding.
Samme mann har omfavnet pålegg i den grad at han testet brødskive med makrell i tomat, blåmuggost, kaviar og solbærgele i sommer. Han fant senere ut at blåmuggost smaker mye bedre uten makrell i tomat og kaviar.
Den omtalte mannen er kjæresten min Ronald fra Sør-Afrika. Mange har prøvd å skremme ham med skrekkhistorier om norsk julemat. Tatt i betraktning av hvor åpen han er for å teste nye smakskombinasjoner var jeg egentlig ikke spesielt redd for hvordan han skulle takle risengrynssuppe og lutefisk på julaften.
Selv ble jeg for mange år siden introdusert til tyttebærsyltetøy til pinnekjøttet, i år fikk en titt i kjøleskapet meg til å teste myntegele som tilbehør. Det anbefales på det varmeste, myntegele smakte fortreffelig til pinnekjøttet og kommer helt klart til å bli en ny tradisjon her i huset.
Sørafrikaneren har naturligvis ingen formening om hva som er normalt tilbehør til pinnekjøtt. Etter å ha smakt på kålrotstappe, smørsaus, tyttebærsyltetøy, ripsgele og den omtalte myntegeleen sjekket han kjøleskapet på jakt etter andre ting å teste til. Jeg innrømmer glatt at jeg ble litt overrasket da det han satte frem på bordet var soyasaus, hvitløkssalsa, sylteagurk og Teriyakisaus! I tillegg til solide brødskiver med et tykt lag smør.
Alt ble prøvd, men han konkluderte faktisk med at gele og syltetøy uten tvil ledet.
Brødskiver med smør går visstnok til enhver middag har jeg forstått. Selv er han vant med at alt av kjøtt og fisk grilles, det må være flammer og ved, ikke grillkull eller gass. Koking, steking og damping anser han som rare greier. Så langt av alt han har spist her i Norge er det bacalao som har fått førsteplassen, med pinnekjøtt som en god nummer to.
Uansett hva jeg serverer fører det til at han smaker på, tenker litt, og så sjekker kjøleskapet for noe han kan kombinere med maten. Baconost er visstnok kjempegodt sammen med bacalao så det er sagt.
Desember i Norge har ført til mange nye opplevelser, hele konseptet førjulstid og advent var fullstendig ukjent for ham. Det å åpne adventskalender hver morgen og å se julekalender på TV har vært spennende og ført til mange diskusjoner om tradisjoner. Han har blitt veldig begeistret for den norske fjøsnissen.
Det han gledet seg mest til før han kom hit var dog snø og kulde. Selv var jeg mest spent på hvordan han ville takle vinter i Rindal, tatt i betraktning av at han gikk med boblejakke i juli og mente det var kaldt da. Han har virkelig omfavnet ordtaket Det finnes ikke dårlig vær bare dårlige klær. Ronald har gått fra å måtte få forklart hva en stilongs er til å bruke det daglig. Det at tempen lenge lå mellom -15 og -23c var visst bare gøy. Soveromsvinduet har vært åpent hver natt, og han har kost seg med å bære ved og lage islykter.
Nå kom endelig snøen også, så de siste dagene har han i tillegg fått muligheten til å måke snø jevnlig – det var visst et savn nemlig.
Ronald har virkelig måka snø med liv og lyst. Ikke bare fra ytterdøra til garasjen. Nei da, han har måka snø inntil alle veggene, helt opp til vinduene, for å isolere.
Etterpå kom han litt tafatt inn til meg og spurte om jeg trodde naboen ville bli fornærmet hvis han måka litt der også? Bilen og inngangspartiet så hennes så nemlig litt innesnødd ut.
Etter å ha måka hos naboen begynte han å måke stier for husets pus og nabokattene….
Det er visstnok så eksotisk og gøy å måke snø at han fotograferer og filmer for å sende til slekt og venner der hjemme.
Jeg bekymrer meg helt klart ikke for å snø inne i nærmeste fremtid!