Rindal – Europas navle

https://ingadalsegg.com/wp-content/uploads/2023/07/Mot-Resfjellet.jpg

Jeg får ofte høre at jeg bor i et avhøl. Mange tror at Rindal ikke har et sentrum en gang, de har nemlig aldri svingt av fra hovedveien for å kjøre om sentrum.
På mandag fikk jeg for første gang høre en helt motsatt versjon. Min Sør-Afrikanske gjestekunstner Ronald kikket seg storøyd rundt mens vi var på vei hjem fra hyttetur. Så utbryter han;
– TENK å være så heldig å få vokse opp her!
Dere bor SÅ sentralt – med kort avstand til ALT i Europa – samtidig som dere har denne fantastiske utsikten!

Jeg holdt nesten på å kræsje bilen grunnet en kombinasjon av målløs sjokktilstand og hysterisk latteranfall. Aldri før har vel noen uttalt at Rindal er supersentralt – ikke bare i Norge – men i EUROPA!
Mellom latterhikstene forklarte jeg at det neppe er så mange i Norge som ser det på den måten. Men Ronald argumenterte godt for sitt synspunkt, det skal han ha. Han sa at vi har kort vei til Værnes, og det tar jo bare litt over 2 timer å fly til f.eks Amsterdam.
Så Rindal har en sentral beliggenhet i Europa slik han ser det.

Etter mange lange og intense arbeidsdager på Dalalåven med Sommerutstilling var planen å bruke mandag på å være turister. Ronald fikk selv velge en sightseeing eller attraksjon som avslutning på Norges-oppholdet.

Både Atlanterhavsveien og Trollstigen ble foreslått, men Sør-Afrikaneren valgte i stedet det han anså som det mest eksotiske av alt; å få dra på hyttetur!

Han visste på forhånd at dette var en hytte med enkel standard, av typen uten bilvei og innlagt strøm, med utedo. Veldig spennende mente han.
Mens ryggsekkene ble pakket begynte spørsmålene å hagle; Må vi pakke med oss drikkevann? Hva med toalettpapir? Hvorfor kan jeg ikke gå i joggesko? Hva er myr? Er det snø der?

Det er store forskjeller på Sør-Afrika og Norge, så det ble mange spørsmål underveis om blomster, planter og dyreliv – inkludert den innpåslitne kleggen. Vi oppdaget for øvrig at de irriterende blodsugerne foretrekker lokalt blod i stedet for det mer eksotiske afrikanske blodet – uheldigvis for meg.
I løpet av oppholdet på hytta fikk han blant annet oppleve;
Å dusje utendørs under en furu til lyden av fuglesang og sauebjeller – ekstremt eksotisk. (eller skikkelig lav standard som mange nok vil kalle det)
Det å fyre i vedovn – stor stas for en som har vært iført ullundertøy og strikkasokker under hele oppholdet her i juli.
Topptur til en varde med fantastisk utsikt, der han måtte skrive navnet sitt i en bok som lå i en postkasse – jeg tipper han er den første Sør-Afrikaneren som har skrevets seg inn på varden på Dugurdmålsfjellet.
Og å vasse hjem i gjennomvåt myr i plaskregn og heftig tordenvær – det var så spennende at det ble filmet.
Da vi satte oss i bilen våte til skinnet spurte jeg om jeg skulle sette på setevarmen. Jeg fikk et forvirret blikk til svar. Jeg burde skjønt at det var et dumt spørsmål. Setekjøling hadde jo vært mer aktuelt i Sør-Afrika enn setevarme…
Etter et par minutter med setevarme fikk dog den den 23 år gamle bilen jeg kjører status som helt fantastisk!

Konklusjonen etter et døgn på hyttetur var; Jeg trodde lykke var pålegg og ullsokker – men nå innser jeg at HYTTETUR også må inn på lista!

Ronald kommer fra en by med 4,6 millioner innbyggere. Til tross for dette greide han å gå seg vill på Rindal sentrum hele 3 dager på rad. Dette skjedde i tillegg på distansen mellom huset mitt og Dalalåven Atelier alle 3 gangene, en distanse på bare 300 meter. Det må vel være ny rekord? I den anledning har jeg lært meg noen nyttige ord på afrikaans som jeg har brukt mye de siste ukene; loskop som betyr distre og rigting befok som betyr dårlig retningsans.

I løpet av de 2 ukene her i Norge har han hatt utallige telefonsamtaler med familie og venner der hjemme. Selv om jeg ikke snakker afrikaans forstår jeg språket mer enn godt nok til å ha fått med meg at det aller mest imponerende og sjokkerende med Norge er at vi har butikker med selvbetjente kasser! Tenk at alle er så ærlige at dette går an – at butikkene våre ikke tømmes for varer.
Vi er heldige i grunnen. Som bor et sted der alle er så ærlige, samtidig som vi bor supersentralt i Europa! Tenk det!

Jeg henger opp dusjen i «dusjfurua» på hytta. Enkle forhold, men fabelaktig utsikt
Antagelig den første Sør-Afrikaneren som skriver seg inn på varden her

 

 

Ronald beundrer solnedgangen på hytta