Sære erfaringer fra yrkeslivet

https://ingadalsegg.com/wp-content/uploads/2021/04/Casino-Leicester.jpg

Yrkeserfaring er viktig. Jeg kjenner flere som har slitt med å få jobb når de er unge og nyutdannede fordi så mange heller vil ansette noen med erfaring.
Nå er det en gang slik at erfaring kan være så mye. Selv har jeg for eksempel erfaring med kunder som besvimer, gråter, brøler og spyr, men det er kanskje ikke like relevant i alle yrker?

Neida, nå snakker jeg ikke om de som kommer for å kjøpe maleri av meg!

Jeg har alltid visst at jeg ville bli kunstner, det var aldri noen tvil om yrkesvalget, men som mange andre i mitt yrke har jeg hatt forskjellige deltidsjobber i tillegg – for å ha litt fast og forutsigbar inntekt i tillegg til salg av kunst.

Jeg har egentlig aldri tenkt over at CV-en min inneholder noen uvanlige yrker før jeg hadde en diskusjon med en venn av meg. Jeg kommenterte at han har da virkelig studert veldig mye rart, jeg fant ikke helt sammenhengen i alle de forskjellige studievalgene hans. Svaret hans var at jeg hadde vel hatt mer varierte jobber enn de aller fleste.

Nå skal jeg ikke ramse opp CV-en min, men jeg er blant annet innehaver av A British Gaming License. Dette betyr at jeg er fullt utdannet og sertifisert croupier til å jobbe på casino i Storbritannia, noe jeg har gjort.
Som croupier må man bruke uniform. Uniformen er en elegant gallakjole for kvinnene og dress for mennene, det stilles høye krav til utseendet. Alle må ha nystrøkne klær, skoene må være nypusset. Det er ikke tillatt for ansatte å bruke armbåndsur. Kvinnene skal ha pent oppsatt hår og lakkerte negler hver dag. Kommer man på jobb uten neglelakk blir man sendt hjem og får en advarsel. De fleste av oss hadde alltid et variert utvalg neglelakk i veska for krise-situasjoner.

En arbeidsdag på casinoet bestod blant annet av å være croupier på rulett. Det å spinne ruletthjulet i riktig tempo for så å knipse kulen avgårde i perfekt hastighet er  virkelig ikke enkelt. I tillegg må dette gjøres like bra med venstre hånd som med høyre. Jeg var ikke den eneste ansatte som slet med å få taket på dette i starten. Kundene var vant til at nyutdannete croupierer ofte skjøt rulettkulene ut av hjulet slik at de rikosjetterte fra vegger og traff folk. En rulettkule er liten, men veldig hard, en av mine kolleger var så uheldig at kulen fløy av gårde og knuste brillene til en av kundene!

Det er regler for alt på et casino – for å unngå svindel. Da tenker jeg ikke bare på hvordan kortene skal stokkes eller sjetongene deles ut. En ansatt kan ikke klø seg noe sted, snyte seg, stryke vekk hår fra ansiktet, plukke opp noe fra gulvet eller forlate sitt bord uten å ha først gjort noen spesielle håndbevegelser og vist sine tomme håndflater til et av de mange kameraene som er rundt omkring.
Vi hadde både eksentriske og vanskelige kunder. Etter hvert ble jeg vant til kunder som skjelte oss ut og ble utagerende når de tapte for mye, kunder som betrodde seg om hvordan de hadde gamblet bort bil og hus, kunder som prøvde å smigre og bestikke oss for å vinne, og ikke minst de som alltid prøvde å jukse naturligvis. Vi hadde kunder fra mange forskjellige kulturer, så jeg lærte meg også et godt utvalg skjellsord på 5-6 språk jeg ikke behersker ellers.

Etter at jeg jobbet på casinoet gikk jeg over til en litt annen bransje, jeg fikk jobb i en piercing- og tatoveringsbutikk. Der kan man også oppleve vanskelige kunder, men på en annen måte. Det mest vanlige var unge jenter som betalte for å få piercing i navlen eller nesen og så brøt sammen straks de så nålen. Men nei da, de ville ikke ha pengene tilbake, de ville så absolutt ha piercing. Da måtte jeg sitte og holde dem i hånden, roe dem ned, og trøste dem når de begynte å gråte.

Vi hadde også mange som reiste seg opp og gikk ut etter en piercing eller tatovering, de var kanskje litt bleke i ansiktet, men hevdet at de hadde det bra. Men så besvimte de og gikk rett i bakken foran meg. Etter hvert ble jeg naturligvis vant til å se symptomene, så mange fikk beskjed om å sitte i ro og drikke et glass vann før de dro hjem.

Det mest fascinerende for min del var kundene som ikke taklet smerte i det hele tatt. Jeg skjønte aldri hvorfor de ville seg selv så vondt. Dette var kunder som ikke greide å ligge i ro mens de ble tatovert – vi kunne være opp til to personer som fysisk måtte holde dem nede på benken og i ro slik at tatovøren fikk gjort ferdig jobben sin. Dette ble ikke gjort av tvang, men fordi kunden ikke ville dra derfra med en halvferdig tatovering. Slike kunder kunne vanligvis høres langt utenfor butikken. Noen nøyde seg med roping og gråting, andre besvimte, mens atter andre i tillegg spydde. Men de ville som oftest fullføre uansett.

Vi hadde noen italienske stamkunder som ga oss litt utfordringer. Hver gang disse booket seg inn for en tatovering måtte jeg alltid sette av minst dobbelt så lang tid som vanlig, fordi de ikke taklet smerten. Dette var en gjeng fra en italiensk restaurant rundt hjørnet, de fleste av dem ville ha store katolske tatoveringer som dekket hele ryggen. Samtidig som de også hadde ekstremt lav smerteterskel. Rutinen var at vi begynte, og hvert kvarter eller deromkring ba de om en røyke- og kaffe-pause. Etter pausen var det å begynne på igjen, i 15-20 minutter, før det ble krevd nok en pause, og slik gikk altså dagen! Vi lærte mange italienske kraftuttrykk av å høre på mens de ble tatovert.
Resultatet var alltid det samme. En stolt kunde som stilte seg opp uten skjorte foran alle speilene i butikken og poserte rundt mens han snakket gebrokkent engelsk (se for dere talemåten til de to kokkene fra Lady og Landstrykeren filmen) og skrøt av hvor modig og tøff han hadde vært, mens vi som jobbet der strevde med å ikke bryte ut i latter før vedkommende fikk på seg skjorta og kom seg ut døra!

Slik til daglig i jobben min som kunstner synes jeg faktisk det er rørende når kundene mine gråter. De kundene som gråter nå gjør det fordi de blir rørt til tårer av maleriene mine. Helt klart å foretrekke foran tårene fra kunder i de andre jobbene jeg har nevnt her.

Det er ikke sikkert jeg noensinne får behov for å takle utagerende kunder som banner, spyr eller besvimer igjen, men om ikke annet kan jeg si at jeg har masse erfaring med kundebehandling.

Foto aav ruletthjul på Grosvenor Casino i Leicester, England