I år flagget jeg syklende til lands, svømmende til vanns og hoppende i lufta med!

Jeg kjenner de som synes 17. mai er stress og hektisk pes, som lengter etter mer ro og fred. Jeg vet også at mange føler litt ekstra på ensomhet denne dagen. Flere av oss som bor alene og ikke har noen forpliktelser savner gjerne fellesskap på slike dager.

Jeg for min del savner ikke å tilbringe dagen i en bråkete gymsal eller forsamlingshus, ei heller det å stå i eviglang kø for å kjøpe kake, is eller brus. Jeg tror det vi enslige ofte savner på slike dager er noe så enkelt som andre mennesker å spise et måltid sammen med.

Ingenting blir av seg selv, så i år kastet jeg meg rundt i siste liten – 2 dager før – og inviterte til en svømmende start på nasjonaldagen fulgt av felles frokost. Jeg har gått på fjelltur, skitur og hyttetur 17.mai, i år gikk jeg for kortreist og annerledes, målet var Igltjønna midt i sentrum.

Kvelden før innså jeg at bunaden min aldri har vært med på badeliv før, det var med andre ord på tide. Strykejernet kom frem og bunadsskjorta ble strøket.

Jeg elsker piknik, så det tar gjerne litt av når jeg forbereder til slikt. Da alt av pålegg, varm og kald drikke, bordpynt, flagg, badetøy håndduk, sitteunderlag med mere var pakket innså jeg at det ble veldig mange kolli. Men sykkelen min har 2 sykkelkurver, så det går nok. Det var da det slo meg at jeg jo står her i bunad! Er det mulig å sykle i bunad? Jeg hadde uansett ikke tid til å skifte antrekk. Her var det bare å komme seg ut døra, opp på sykkelen, og finne ut av det underveis.

For å få med alt måtte jeg pakke mest mulig i ryggsekk, jeg hadde heller ikke tenkt på at ryggsekk kombinert med bunadscape også ble en interessant utfordring.

For alle dere som sitter hjemme og planlegger sykkeltur i bunad har jeg et godt tips; legg stakken litt oppå sykkelstyret. Unngå cape hvis du har ryggsekk.

Min venninne Marion hadde  forkastet sykkel og gått for bil grunnet minst like stor oppakning som meg. Mens tredjemann; Idar hadde pakket litt lettere, han kom syklende med kaffe, badeshorts og en pære.

Vi hadde nok mat for minst 10 gjester til, så det ble en lang og god frokost i nydelig vær og idylliske omgivelser.

Neste post var morgenbadet. Det var14c i vannet, så vi bestemte oss for å svømme ut til stupetårnet. Bunad ble byttet ut med bikini i rødt, hvitt og blått, og vi kastet oss uti vannet med hvert vårt flagg. Det blir ikke 17.mai tog uten flagg, og stupetårnet fortjener helt klart flagging på nasjonaldagen, så jeg vedtok ganske raskt at flagget måtte bli med på svømmeturen dit! Vi fikk flagget fra stupetårnets øverste topp.

Det mer offisielle 17.mai toget i bygda kom marsjerende da vi pakket sammen. Da hadde jeg fått litt mer dreisen på sykling i bunad også, det var helt greit siden det var betraktelig flere forbipasserende.

Oppsummert kan jeg si at svømmetur med flagg i hånda er omtrent like praktisk som å sykle i bunad. Det er mulig, men jeg er glad jeg ikke skulle på langtur i noen av tilfellene. Men piknik og svømming anbefales uten tvil på 17.mai!

Øverst foto av Idar, Marion og meg i vannet 17.mai

Meg på sykkel i bunad etter endt piknik