Du har aldri vært HEIT før…
Du har aldri vært heit før du har slitt deg gjennom flere netter i hetebølge, mens du sover med to kokende varmeflasker på grunn av nervesmerter, samtidig som overgangsalderens hetetokter og nattesvette herjer. Legg så til en seks kilo tung, lodden pelsdott av en katt som insisterer på å legge seg oppå deg og varmeflaskene – akkurat når det er som verst.
Hver morgen har det føltes som å skli ut av et badekar. Å stå opp har vært som å klatre ut av et basseng – svett, klam, dehydrert og trøtt. Og rimelig grinete etter flere netter uten søvn.
Katten Nils pleier ikke å sove i senga mi, men han er svært var på når jeg har vondt. Da kommer han for å trøste. At han nå valgte å ligge som et skjerf tvers over meg i åtte sammenhengende timer – i over 30 varmegrader – sier vel noe om enten ekstrem lojalitet eller mildt solstikk.
Etter tredje natta på rad var jeg sikker på at jeg hadde svettet ut minst 30 liter væske. Eller i alle fall det samme som om jeg hadde sovet i en finsk badstue. Dette gikk ikke lenger.
Jeg trengte luft.
Brått slo det meg; Jeg kan sove ute!
Sist jeg sov ute i hagen var på 80-tallet. Jeg var 13 år, og vi var tre jenter som sov i telt, med kassettspiller, soveposer og luftmadrasser. Det var kjempegøy.
Nå har jeg verken telt eller trær, men jeg kastet meg rundt og kjøpte hengekøyestativ. Jeg var så ivrig at jeg entusiastisk delte planen min med alle som gadd å høre på.
“I natt skal jeg sove ute i hagen!”
fortalte jeg mens jeg hoppet rundt av glede.
Da jeg delte denne spennende nyheten med en bekjent, så jeg at sønnen hennes på 12-år stirret på meg med store øyne – ganske tydelig sjokkert over at en så gammel dame som meg skulle sove ute i hagen, frivillig.
Jeg la meg tidlig, rett og slett fordi jeg gledet meg. Jeg leste litt i køya før jeg la meg til rette og nøt at det endelig ikke var kvelende varmt. Etter noen timer våknet jeg og innså at det faktisk var litt kjølig – jeg måtte krype inn i soveposen.
Jeg sov bedre enn jeg har gjort på lenge. Helt til Nils erklærte – høylytt – klokka 04.25 at det var på tide å gå inn. Mennesker skal tross alt ikke henge og dingle i hagen hele natta! Og det hersens myggnettet gjorde det komplett umulig for en nysgjerrig pus å hoppe opp i hengekøya for å passe på mennesket sitt.
Vi tok en liten prat og ble enige om at en stol ved siden av hengekøya var et godt kompromiss.
Uten myggnettet hadde jeg nok fått selskap.
Nå er jeg hekta. Så lenge det ikke er meldt regn, kommer jeg til å sove ute hver gang det blir for varmt om natta.
Det er kanskje like greit at jeg ikke bor i rekkehus. Jeg ser for meg reaksjonen fra naboene på hun der eksentriske kunstneren på 50 år som dingler i hagen og våkes over av en katt med kontrollbehov…
meg og Nils som har en samtale kl 04.35 om natta mens jeg prøver å sove i hengekøya
Foto øverst av Nils som prøver å finne ut av hvordan forsere myggnett og komme seg opp i hengekøya for å passe på matmor
