Kl. 17 er kanskje vel optimistisk,
stod det i meldingen fra Bodil.

Vi hadde impulsivt vedtatt hengekøyetur bare timer tidligere. Min første natt i nyinnkjøpt hengekøye.
Ikke noe problem! svarte jeg – uten å nevne at jeg i det øyeblikket, kl. 16.20, syklet i vei for å kjøpe sovepose. Hva hadde jeg tenkt på? Si ja til å sove ute ei natt uten å ha sovepose, værmeldinga varsla i tillegg temperaturfall fra 25 til 5c.

Neste melding fra Bodil:
Jeg løper rundt i trusa og pakker panisk!

Da jeg svingte inn foran huset hennes kl. 18, hadde jeg en 20 kilos sekk baki bilen. Den inneholdt selvsagt kun det aller aller nødvendigste: deriblant piknikbord, piknikpledd, vinglass, saueskinn og to bøker – i tilfelle jeg leste ut den ene.

Bodil var ikke klar. Hun hadde ikke funnet ryggsekk. I tillegg kom hun rett fra butikken, etter å ha innsett at hun manglet tursko. Hun så ikke særlig optimistisk ut – der hun stod iført nye sko, og omringet av hengekøye, sovepose, stormkjøkken og reker, men uten sekk.

Vi er kanskje ikke helt på Lars Monsen-nivå. Men med forente krefter kom vi oss likevel av gårde ganske raskt. Vi følte oss som Brødrene Dal på Overfloden da vi endelig la ut på kanotur – fulle av eventyrlyst og spenning.

Etter padling, middag, svømmetur og solnedgang var det tid for å krype opp i hengekøyene.
Av en eller annen grunn hadde jeg glemt – eller fortrengt – at jeg hater sovepose. Jeg snurrer meg så til de grader fast at jeg føler meg som en flue i et edderkoppnett.

Det er nok en grunn til at min forrige sovepose var den jeg fikk som 6-åring før campingtur til Danmark.

Vi hadde klart å padle kano med to tunge sekker uten å kantre. Vi hadde tent bål, satt opp stormkjøkken, og montert myggnetting på hengekøye. Men nå stoppet det seg for meg.

Jeg hadde kjøpt hengekøye med såkalt underquilt – en isolerende kokong som henger under køya. Jeg forsøkte å åpne myggnettingen bare litt for å smyge meg inn, samtidig som jeg hadde lesebriller, bok og mobil i hendene.
Jeg floka meg inn i køye, quilt, myggnetting og saueskinn, og bokmerket falt ut av boka! KRIIISE!

Glidelåsen på soveposen satte seg fast i den langhårede saueulla. Samtidig begynte hengekøya å svinge manisk fram og tilbake. Jeg ble overopphetet og fikk hetetokter, men å åpne nettingen ville jo være en åpen invitasjon til de flyvende hordene utenfor.

I nabohengekøya lå Bodil og lo så hun hikstet – mens hun filmet hele seansen.

Da jeg omsider var plassert som en mumie i tvangstrøye, senket roen seg over campen.
Vi lå med hver vår bok og leste til vi duppet av.

Jeg ble vekt av noen gjess kl. 04.30, jeg tenkte at det heldigvis var lenge til vi skulle stå opp.
Men så ringte Bodils alarm muntert kl. 06.00 – den hadde hun glemt å slå av.

Da stod vi like godt opp, fant oss et frokoststed der vi kunne beundre soloppgangen, og laget te og kaffe.
Som de to effektive damene vi er, var vi på hjemtur allerede kl. 08.00.

Ingen lang ferietur verken i tid eller avstand – men innholdsrik, latterfylt, og uforglemmelig det var den!

Øverst foto av meg i kamp med sovepose....

Hengekøye-idyll ved Langvatnet, Bodil tester hengekøya

I kanoen på Langvatnet, ryggsekk med piknikbord og sovepose stroppet på

Perfekt vær og piknik-kos

og så fikk vi den flotte solnedgangen også

P.S; Hvis du kan tenke deg å teste samme tur så dro vi til Langvatnet i Helgetunmarka, leide kano av ITrollheimen der, og padlet ut til halvøya i Langvatnet