Glem tannfeen, her kommer gynekolog-feen!

Jeg fikk melding fra en venninne her om dagen der hun skrev at hun satt på toget på vei til gynekologen. Hun grudde seg.

Jeg har enda til gode å møte noen som faktisk gleder seg til et slikt besøk. Det er som regel to typer folk: de som er nervøse og de som - som meg - er såpass vant at det føles like spesielt som å kjøpe melk og ost på butikken.

Jeg har nemlig en del trening i dette med «hvite frakker og stoler med fotstøtte». Som seksåring måtte jeg rotfylle en tann etter et fall. Det føltes i perioder som om jeg tilbrakte halve oppveksten i tannlegestolen. De var faktisk ikke ferdige med den tanna før jeg var rundt 30 år. Et av resultatene av dette er at jeg ble fullstendig immun mot tannlege-angst. (og veldig flink med tannpuss.)

Gynekologen derimot – det forholdet startet noe mer anstrengt i en alder av 15 år. De siste årene har en diagnose ført til hyppigere besøk, såpass ille at jeg har opplevd tosifret antall runder i gynekologstolen på under 1 år.
Nå ser jeg på gynekologtimer som å handle på mat: man får det gjort, det er aldri spesielt stas, men det er en del av livet.
Fordelen med gynekologen er at man kan føre en hyggelig samtale underveis, noe som er klin umulig når du sitter hos tannlegen med kjeften full av bomull, metall og spyttsugere.

Da venninna mi skrev hvor mye hun gruet seg, fikk jeg en idé: Hva om jeg stilte som gynekolog-fe? Ikke tannfe, men en liten Tingeling-aktig skikkelse som lander på skuldra di når du entrer venterommet. Litt som Donalds engel og djevel – bare med mer glimt i øyet og gode råd.

Jeg ser det for meg: Jeg dukker opp i tide og sjekker antrekket ditt. Mitt viktigste tips er at kjole slår både bukse og skjørt. Hvis stemningen blir for trykket, visker jeg:
- Slapp av, dette går fint – og forresten, vil du høre om den gangen gynekologen min måtte hente hodelykt?

For tro meg – jeg har opplevd litt av hvert på disse timene.
En gang ble jeg kalt en sjelden blomst. Det hørtes nesten fint ut, helt til jeg innså at jeg kun var en sjelden blomst på grunn av alle feil og mangler.
Jeg har opplevd å ha et helt team av gynekologer til stede. Siden jeg er en så sjelden blomst måtte en av dem hente hodelykt i et forsøk på å finne ut av hva de faktisk så på.
Jeg har også testet gynekologer i to andre land. La oss bare si at standarden for «intim atmosfære» varierer kraftig.

Alt dette har ført til at jeg har mine egne topp-tips til deg som gruer deg:

  1. Kle deg i kjole. Da føler du deg mer påkledd når du vandrer til og fra stolen, og du slipper styr med bukser og belter.
  2. Husk at dette er dagligdags for gynekologen. Du er en av mange pasienter.
  3. Pust. Og hvis det er vanskelig – se for deg meg, sittende som en miniatyr på skuldra di, klar til å by på kjole-råd og skrøner fra mine egne besøk.

Tannfeen kan ta med seg de småpengene sine. Jeg stiller heller som gynekolog-fe – full av erfaring, galgenhumor og evnen til å gjøre et lite skummelt rom til noe du kan gå ut av og si: -- Vel, det var da ikke så ille.

Øverst et foto tatt hos gynekologen min på Ullevål (slik etter at undersøkelsen var ferdig)