
Når utsikten fra Rema 1000 får stående applaus
Det er rart med oss mennesker – jo mer vi er omgitt av vakker natur, jo mindre legger vi merke til den. Fjell, fjord og fossefall blir omtrent like hverdagslig som handlelista på Coop.
Jeg bodde i England i 7 år, og da jeg kom hjem igjen fikk jeg nærmest en åpenbaring. Ikke over prisene på ost og vin, men over hvor ufattelig vakkert Norge egentlig er. Alt jeg tidligere hadde tatt som en selvfølge – fjell, skog, sprutende fosser – var plutselig noe jeg så med nye øyne.
Jeg prøver å minne meg selv på å stoppe opp og nyte hverdagens små øyeblikk, men noen ganger trenger vi alle en liten påminnelse utenfra.
Nylig fikk jeg to sånne, på ganske uventede steder. Hvor spør du? Jo – på kjøpesenter! Først på Orkanger, så gjentok det samme seg i Surnadal.
Der jeg kun evnet å se parkeringsplass, biler, asfalt, betong og stressede mennesker så Sørafrikaneren ved siden av meg noe helt annet. Kjæresten lente seg bakover, gliste og utbrøt:
- Wow for en utsikt! Så heldige dere er som har skog og fjell i horisonten i stedet for bare bygninger!
Der og da innså jeg at hvis utsikten fra Rema 1000 kan ta pusten fra en mann, ja, da er lista lagt ganske lavt på tur her i Norge.
Lørdag var vi invitert på båttur med gode venner.
For meg var det første gang jeg satte mine ben i en båt som var større enn en robåt, men mindre enn en ferge. Vi hadde gledet oss lenge og var oppspilte som to små barn på julekvelden.
Vi fylte termos og drikkeflasker og gjorde oss klare. Jeg kledde på meg sommerskjørt, en liten topp og sandaler, og pakket en bikini i veska. Så ser jeg at kjæresten fra Sør-Afrika er kledd som om vi skal på overvintring på Svalbard: ullongs, tykk turbukse, to ulltrøyer, høyhalsa strikkagenser, pulsvarmere, votter, lue, skjerf og vinterjakke. Vi begynte å le begge to, det så i hvert fall ikke ut som vi skulle på samme tur!
Båttur var nytt for oss begge. Telefonisk nødhjelp fra lattermilde guider førte til et kompromiss; jeg tok på meg litt mer, mens Ronald kledde av seg ganske mye.
Turen gikk fra Surnadal via Kristiansund til Ringholmen. Jeg var spent på reaksjonen til han som anser norske kjøpesentre som idyllisk. Den ble – for å si det mildt – overveldende. Det kom knapt en lyd fra Ronald på mange timer, han gliste fra øre til øre, og prøvde febrilsk å fange alle inntrykk med mobilen. Mannen turte knapt blinke på den ti timer lange turen.
Og for en dag vi fikk! Den bød på sol fra skyfri himmel, knallgrønne åkrer og fargerike hus som speilet seg i vannet, piknik med kaffe kokt på primus, bading, latter og til slutt en solnedgang så spektakulær at verken kamera eller maleri kunne ytt den rettferdighet.
Sommerferie trenger ikke bety store utgifter, flyplasser, lange reiser eller stress.
Denne sommeren har jeg hatt ei natt i hengekøye på Langvatnet med ei venninne, en hyttetur med venner og en med pappa og pusen Nils, og nå til slutt denne båtturen på hjemlige trakter.
Ronald oppsummerte dagen med å si; det var som å tilbringe en hel dag i et postkort!
Jeg kaller det kortreist luksus, og uten tvil uforglemmelig.
Ronald fra Sør-Afrika fikk behov for både genser og lue til slutt
Fornøyd gjeng på båttur.
Jeg nyter solnedgangen på vei hjem