I går fikk jeg en video fra en av mine beste venner. Han var i ekstase der han viste frem og entusiastisk snakket om sitt nyeste kupp av et kjøp.
Alex hadde fått en etterlengtet pakke i posten med … ta daaaa …; ugle-gulpeboller!

Ja – du leste riktig. Dette er noe man faktisk kan KJØPE.
For å være helt nøyaktig: hubro-gulpeboller.

Der satt han lykkelig, ivrig, spent og entusiastisk med pinsett og dissekerte. Bordet var fullt av små uhumskheter, mens Alex jublet, viste frem og fortalte etter hvert som han fant kjevebein, hodeskaller fra gnagere, småfugler og muldvarp, og et lass av bittesmå ribbein.

Det første som datt ut av meg var:
- Har du BETALT penger for uglespy? Og hvor i alle dager får du kjøpt slikt?
Ikke bare hadde han betalt for det – han hadde kjøpt en pakke med hele sju hubro-gulpeboller som han skal kose seg med å dissekere fremover.

Han presterte å si at dette var som et Kinderegg – for du vet jo aldri hva du får!

Nå skal det sies at Alex lager fantastiske miniatyrer, så beinene vil faktisk komme til nytte. Han bygger for tiden et miniatyrhus som skal se ut som det tilhører en professor og oppdager fra 1700-tallet. Jeg skjønner at hodeskaller og bein passer inn der.
Men jeg blir likevel fascinert over at noen faktisk selger dette. At det finnes et marked for uglespy utenfor naturfagssalen på skolen.

Samtidig – kanskje jeg ikke burde bli overrasket. Det finnes mye rart å få kjøpt der ute.

Første gang jeg hørte om ørepynt og smykker laget av elgbæsj var under Lillehammer-OL, og det selges fremdeles i turistbutikker.

Jeg har en venninne som kjøpte to utstoppede bakparter av villsvin på Finn for noen år siden. De henger på veggen med halene høyt til værs – en hun og en han – og selv om det er typisk Stine å handle sånt, innrømmer jeg glatt at jeg er i overkant nysgjerrig på forhistorien til disse rumpene. Jeg spekulerer unektelig litt på hva som skjedde med resten av svina?

Dette er den samme venninna som en jul ga meg et rundt puslespill med nudler. 400 biter av nudler i saus. Et annet år fikk jeg fiskeformede flip-flop sandaler. Jeg vet ikke hvor dama handler, men hun har utvilsomt spesialisert seg på den mer alternative nisjen.

En bekjent som ble lei av å håndtere både hundebånd og paraply på tur, bestilte like godt en paraplyhatt på nett. Praktisk, tenkte han. Upraktisk, viste det seg, da pakken kom – for i stedet for én paraplyhatt hadde han bestilt en kasse med 100. Jeg mistenker at det året fikk halve slekta hans samme type julegave.

Det mest fascinerende for meg er ikke at noen sitter ved kjøkkenbordet en dag og tenker; Hehe, hva om vi solgte elgbæsj som smykker, eller ugle-gulpeboller?
Det mest fascinerende er at de faktisk satser på forretningsideen og gjør det. Og ikke minst får det til å selge!

Neste gang du sitter med litt dårlig samvittighet for å ha bestilt enda en unødvendig dings på nett – slapp av. Trøst deg med at du i hvert fall ikke har fylt handlekurven med uglespy, elgbæsj, villsvinrumper eller 100 paraplyhatter. Enda.


Øverst foto av Alex som holder noen funn fra  en av ugle-gulepbollene

En liten hodeskalle som vil havne i et miniatyr-hus