Da jeg var 16-17 år husker jeg ei snørik påske der pappa gravde ut sitteplasser på taket på hytta. Jeg hadde pakket med meg akvarellskrin og pensler og satt der oppe og malte utsikten. På dagtid fanget jeg blå skygger på snøen, og på kvelden malte jeg solnedgangen. Malinga frøs i koppene, så mamma kom med varmt vann på termos slik at jeg kunne vaske penslene.
Det jeg ikke visste den gang var at jeg egentlig var litt tidlig ute med konseptet Workation.

I dag har ordet blitt trendy – en blanding av jobb og ferie, der du kan ta med deg arbeidsoppgavene til drømmestedet ditt. Et raskt nettsøk forteller at en vellykket workation krever stabil internettilkobling, et komfortabelt arbeidsmiljø og en god balanse mellom jobb og fritid. Jeg siterer «En solnedgang i Bali kan være den inspirasjonen du trenger for å løse et komplisert problem på jobben.»

På torsdag pakket kjæresten og jeg sekkene med pensler, maling, tegnesaker, mat – og kattepusen Nils. Målet var workation-langhelg på hytta. Et sted som så absolutt ikke har stabil internettilkobling. I stedet kan vi skilte med solcellepanel, utedo, brønnvann, ingen bilvei og egentlig litt for dårlig innendørs belysning for oss middelaldrende som driver med pirkearbeid.

Heldigvis var det strålende høstvær, så vi rigget oss til utendørs. Hvem trenger vel internett når man har kaffe, te, utsikt over fjellheimen, sterke høstfarger og perfekt arbeidslys fra sola? Pusen Nils informerte oss om at høstjakta var i gang, og listet seg mjauende gjennom lyngen – høytidelig opptatt av sine egne oppgaver.

Vi har kanskje ikke fancy fasiliteter på hytta, men jeg vil påstå at turer til utedo er en undervurdert måte å få med seg både soloppgang, solnedgang og stjernetitting på. På vei til do oppdaget jeg en tindrende stjernehimmel. Jeg ropte på kjæresten - som er fra Sør-Afrika. For nå var det perfekte forhold for å vise han stjernebilder som bare er synlige nord for ekvator; deriblant Karlsvogna, Lille bjørn og Draco.

Mens jeg pekte og forklarte, eksploderte plutselig himmelen bak hytta i grønt og blått.
– HVA SKJER?! ropte sørafrikaneren.

Da han skjønte at det var nordlyset, satte han av gårde - ned fra plattingen og rundt hjørnet av hytta i et tempo jeg ikke ante at mannen var kapabel til. Han rakk aldri få på seg sko, så der stod han i tøfler i myra, med et glis så bredt at jeg trodde han skulle sprekke.
I to og et halvt år har han mast om nordlys – og til slutt fikk han oppleve det, kun fordi jeg måtte på do på rett tidspunkt.

En offisiell liste over de ti beste workation-destinasjonene i verden trekker fram Tokyo, Rio, Budapest, Seoul, Barcelona og andre storbyer. Norge er ikke nevnt.

Men jeg vil slå et slag for norsk natur. Vi mangler kanskje kaffebar, spa-avdeling og palmesus i den norske fjellheimen.
Til gjengjeld kan vi by på stjerneklar himmel, magisk nordlys, fargerik høstskog, flotte solnedganger, fiskevann og badeplasser – og turmuligheter rett utenfor døra. Og ikke minst: vi kan ta med pusen.
For oss er det mer enn godt nok, mer som luksus faktisk.

Lykkelig sørafrikaner fotograferer nordlyset

Nils nyter solnedgangen på hytta