Fredag 10. oktober er Verdensdagen for psykisk helse – en dag jeg synes er utrolig viktig. Vi snakker ofte om fysisk helse, men glemmer at det mentale også trenger trening og påfyll.

Jeg har jobbet bevisst med å bli flinkere på egenomsorg – å gjøre ting som gir meg glede og lader batteriene mine. For meg handler det om alt fra fjellturer til å tilbringe en kveld i badekaret, eller noe så enkelt som å krype opp i godstolen med pus og en bok. Jeg storkoser meg når jeg får med venner på piknik. Nå som høsten er her går det i gresskarskjæring, for meg roer det ned hodet på samme måt som å legge puslespill.

Kjæresten min Ronald har nettopp funnet sin egen mentale medisin. I en alder av 51 har han fått to nye hobbyer: fisking og spikking. Nå reiser han ingen steder uten fiskestanga, og stua mi er forvandlet til et slags Lønneberget. Jeg har gitt opp kampen mot sagflis og trespon, og nøyer meg med å kreve et hjørne av stuebordet til tekoppen min. Nettopp fordi jeg ser hvor godt det gjør ham. Han forsvinner helt inn i det han holder på med – og det er så tydelig at disse nye hobbyene gir ham ro og glede.

Det er lett å tro at vi slapper av når vi ligger på sofaen og ser på TV, men hjernen vår hviler faktisk bedre når vi driver med noe som engasjerer oss. En hobby gir mestringsfølelse, reduserer stress og angst, og gir økt selvfølelse. En aktivitet du trives med er ypperlig avkobling fra hverdagens krav, og kan i tillegg stimulere både kreativitet og problemløsningsevner.

Forskning viser at meningsfulle aktiviteter sammen med andre motvirker både ensomhet og psykiske plager. For meg har svømming og isbading vært gull verdt. Jeg har lagt igjen mange bekymringer i vannet, og samtalene på lange svømmeturer, i isvannet eller i dampen i badstua gir både varme og latter.
For meg er dette aktiviteter som gjør godt samtidig som det også er sosialt. I tillegg tvinger det meg til å overkomme dørstokkmila på dager der den kan føles uoverkommelig.

Det å omgi seg med mennesker som tåler følelsene våre virker beskyttende mot stress og angst. Det å oppleve tilhørighet på arbeidsplassen har faktisk mer å si for trivselen enn både lønn og anerkjennelse. Tenk litt på akkurat det.

Alle har behov for å bli sett – ikke bare overflatisk, men ordentlig. Vi må tørre å spørre hverandre hvordan vi egentlig har det, og være forberedt på at svaret kanskje ikke er «bare bra». Det viktigste er ikke å ha alle svarene, men å være der, lytte og bry seg.

I dag lever vi i en tid der mye av oppmerksomheten vår går til skjermen. Kanskje er ekte oppmerksomhet den fineste gaven du kan gi noen – og deg selv. Legg bort mobilen litt oftere, se folk i øynene, lytt, og vær til stede.

Tid og tilstedeværelse koster ingenting, men verdien er uvurderlig. Så når jula nærmer seg, kanskje du skal gi bort litt av det – tid, oppmerksomhet og ekte nærvær. Det er den mest meningsfulle gaven du kan gi.

Øverst og under her; foto av Ronald som spikker