Jeg har vært mer på veien enn hjemme i det siste. Faktisk så mye at jeg nesten kan kalle det en turné. En gresskarturné.

Riktignok uten bandbuss, turnémanager eller sjåfør. Det er bare meg, bilen min, en piknikkurv i passasjersetet og et lasterom fylt til randen med utstyr og verktøy til gresskarlykt-verksted.

Så mange timer på veien fører til en og annen uvanlig hendelse. Jeg har inntatt latterlig mange måltider i bilen. Her om dagen satt jeg i bilen på ferga og spiste middag, middagen min var et syltetøyglass med yoghurt naturell, havregryn, rosiner og frø. Det litt unike var at dette måltidet hadde tilbragt 3 døgn i bilen, da jeg knasket ned på rosinene innså jeg at det hele hadde gjæret seg. Til en slik grad at jeg umiddelbart lurte på om det ville slå ut på en promilletest…

Slik apropos ferger. Noen destinasjoner ligger litt vel langt unna jeg har etter hvert innsett at jeg må bli flinkere til å sjekke fergerutene før jeg sier ja til klokkeslett spesielt i forhold til kursslutt og hjemreise.

Tidligere i uka rakk jeg siste ferge med et nødskrik. Jeg kjørte så raskt jeg turte på smale, svingete og fullstendig ukjente veier. Min max-hastighet var for øvrig ikke i nærheten av fartsgrensa – her snakker vi milevis unna mulighet for bot. Jeg møtte hele 13 hjort, TRETTEN på en strekning mellom 2 ferger. Jeg bråbremset jevnlig, kastet paniske blikk på klokka og kjeftet lavmælt på naturen: Jeg har ikke tid til dette nå – jeg må rekke ferga! Kunne ikke hjorten hatt refleksvest? Eller hva med litt mer dagslys for oss over 50 med dårlig mørkesyn? I oktober føles hver kveldstur som en form for ekstremsport.

Midt i adrenalinet slo det meg: Jeg burde hatt en raider. Slik som de store stjernene.
Jeg leste et sted at Beyoncé krever splitter nytt toalettsete på hvert sted hun opptrer. Og rødt toalettpapir. Det skulle bare mangle.

Jeg? Mitt viktigste krav er et rom hvor vi kan slå av lyset.

Det kan høres særere ut enn det er (om enn fortsatt mindre sært enn rødt dopapir). Men lyssensorer som slår inn ved hvert minste pust fungerer dårlig når vi skal tenne lys i gresskarlykter mot slutten av kurset. Man trenger mørke for full Halloween-magi.

Selv om jeg med glede omfavner tittelen Gresskardronning, har jeg ikke sendt ut en liste med diva-krav. Men hvis jeg først skulle lage en raider, så kunne jeg gjerne startet med store mengder av min favoritt-te. Med skummet melk, takk.

Og når jeg først drømmer... En kosete katt som frivillig maler i fanget ville vært perfekt batterilading – særlig på dager med to kurs. Deretter står en fotmassasje høyt på ønskelista etter mange timer på beina.

Og hvis vi skal ta det helt ut: en fiks ferdig løsning dersom jeg ikke rekker ferga. Overnatting går ikke alltid når neste destinasjon er langt unna, så kanskje jeg bare skal kreve at Fjord1 setter opp en ekstra avgang? Det er tross alt gresskarsesong. Litt tilrettelegging må vel gresskardronningen kunne forvente?