Rydde-trender er ikke noe for meg. Jeg forbinder gjenstander med den jeg har fått dem fra, når og hvor jeg kjøpte dem, opplevelser fra når de har blitt brukt. Jeg er nostalgisk anlagt, så følelsene overstyrer stort sett fornuften når det kommer til rydding og kasting.

Pappa på sin side greier ikke kvitte seg med ting fordi han kanskje kan få bruk for dem en vakker dag.

Vi har forskjellige grunner – men resultatet er vel omtrent det samme; litt for fulle skap, skuffer, loft og kjellere.

Her om dagen skulle vi rydde boden på hytta. Hytta ble i sin tid bygd av mine besteforeldre og foreldre. Besteforeldrene mine var heller ikke flinke til å kaste. Hvis mormor oppgraderte noe i huset hadde den delvis ødelagte og slitne forgjengeren en tendens til å havne på hytta. Noe som er årsaken til et kasserollesett med kun ødelagte lokk og tvilsomme hanker. Et forstørrelsesglass uten håndtak. En meget amputert tommestokk, og en liten kolleksjon med verdens mest tynnslitte håndduker i glade 60-talls farger for å nevne noe.

Hyllene i boden har flommet over i lengre tid, noe som har ført til at pappa har startet med å legge fra seg alt på gulvet. Og nei, jeg snakker ikke bare om større ting, men om alt fra tømmermannsblyant til en rull med Glava og motorsag. Som du kanskje skjønner har det ikke vært så lett å finne igjen de små gjenstandene.

Den eneste måten å få noe som lignet oversikt på var å bære alt ut døra, og sette det rundt omkring på bakken.
Det er unektelig litt morsomt at vi har en tommestokk på bare 14 cm når vi også har en hel tommestokk og opptil flere målebånd, på henholdsvis 10, 5 og 3 meter.

Pappa og jeg er skjønt enige om at det er bedre å bære med seg litt ekstra enn å ikke få fullført et prosjekt fordi vi mangler noe. Vi har ikke alltid hatt oversikt over hva som er der.

Vel om ikke annet vet vi nå - etter ryddeaksjonen - at vi har 2 vanlige vinkler og 2 justerbare vinkler. Jeg spurte om vi skulle ta med et par hjem, men pappa mente at det jo kunne hende vi trengte minst en hver.
Jeg er litt usikker på hva slags oppussings-prosjekt vi må planlegge for å trenge 4 vinkler, 2 brekkjern, 4 målebånd, 1 tommestokk og 4 hammere – det er for øvrig bare 2 av hammerne som er brukbare, eller kanskje 3, vi må bare teipe fast gummien på håndtaket på en. Så jo da, alle 4 hammerne er fremdeles der.  

Ingen av oss bruker flat-skrujern lengre, men det er utrolig hvor mange vi har der oppe. Når skal vi få bruk for de 25 flat-skrujernene? Selv om vi roter bort den dingsen til å åpne malingsspann med kommer vi aldri til å trenge så mange vil jeg påstå.

Vi fant også esker og poser med alt fra gamle dørlåser, bøyde spiker og skruer, små deler til flatpakkede møbler og masse fine blanke metall-dingser ingen vet hva er, men de kan vi sikkert få bruk for en gang. Nå er de om ikke annet sortert, det hjelper kanskje litt?
Nostalgikeren vil gjerne kaste unyttig verktøy, mens kjekt-å-ha-sjefen er uenig. Heldigvis er vi begge enige om at vi beholder alle de rare små krokene og vinkeljernene med prislapper fra 60- og 70-tallet.

øverst foto av den meget amputerte tommestokken.

Pappa er her i gang med å rydde ut før vi kan sortere og rydde inn igjen