Jeg hadde sittet som på nåler og ventet i timevis. Jeg var trøtt, men jeg ville ikke gå og legge meg før han kom hjem.
Hvor var han? Hva holdt han på med? Hadde han det gøy? Forstod han ikke at jeg var bekymret? Hvorfor svarte han meg ikke?
Kom han i det hele tatt til å komme hjem i løpet av natta? Eller ville han først komme ranglende hjem utpå morgenkvisten?

Brått hørte jeg en lyd ved døra. Før jeg rakk å tenke meg om spratt jeg opp av sofaen, og stod i yttergangen, mens ordene fosset ut av meg;
- Hva mener du med å komme hjem så sent? Vet du hva klokka er? Forstår du hvor bekymret jeg har vært?
Han overså meg fullstendig mens han rolig og behersket gikk mot kjøkkenet.
- Du må ikke tro det er noen servering å få nå på denne tiden!
Ropte jeg etter han.
Han var ikke sulten, han hadde visst spist, ville bare ha litt vann.
- Er du klar over at du har vært borte i 18 timer uten å så mye som gi lyd fra deg? ropte jeg etter ham mens han drakk.
Han snudde seg, så på meg med de store grønne øynene sine, og gikk tilbake mot ytterdøra.
- Det er ikke det at det er jeg som skal bestemme absolutt alt i dette forholdet, men nå setter jeg ned foten, du kan bare glemme å dra ut igjen! Sa jeg.

Jeg pakket sammen det lille som var igjen, tok en siste runde på utedo, fikk på meg fjellsko, og forklarte min unge firbeinte samboer at nå var det slutt på friheten, og på med selen. Vi måtte komme oss ned fra hytta - selv om det allerede var etter leggetid - en av oss må nemlig på jobb for å tjene penger til kattemat.

Nils er en skikkelig jegerpus, han elsker utelivet både hjemme og på hytta, spesielt på denne årstida. Men han kommer alltid hjemom på jevnlige svippturer. Det er akkurat som han vil sjekke at jeg er der. I tillegg får han litt kos, tar en runde bortom matskåla si, og så fyker han tilbake ut til det han holdt på med.

Noen dager før denne i overkant lange småvilt-jakta kom han slepende med en enorm vånd som han akrobatisk kastet rundt på før han la seg ned under favoritt-busken sin og spiste alt unntatt halen. Nils jakter aldri bare for spenning, han spiser byttene sine.
Det var ingen tvil om at den 18-timers jaktturen på mandag hadde vært suksessfull, for han viste altså ingen interesse for mat før neste dag. Jeg mistenker at han hadde kost seg med en større buffet av kortreiste spesialiteter, det kan umulig ha vært hurtigmat, tidsbruken tatt i betraktning.

Med lange lyse sommerkvelder er det ikke noe problem med fjelltur sent på kvelden. Jeg hadde egentlig planlagt å dra hjem etter middag, men vi fikk i stedet en flott tur i solnedgangen. Alle timer med bekymring var som blåst vekk. Se så vakkert det er, sa jeg til Nils, hvorfor går vi ikke mer fjelltur i solnedgangen?
Nils travet lykkelig i lynget ved siden av meg med halen rett til værs – det var som om han smilte og sa; Vel dette var eneste måten å få deg til å bli med meg på nattlig tur på, du ligger jo ellers og sover nå! Du burde være takknemlig menneske - husk;
"Vi skal ikkje sova bort sumarnattaHo er for ljos til detDå skal vi vandra isaman ute
under dei lauvtunge tre.."

Nils nyter kveldsturen hjem fra hytta - vi var enige om at det var en flott kveld