Da jeg var barn hadde vi en stor hvit- og blåstripete stoffsekk som mamma hadde sydd. I minnene mine er den enorm, men barndomsminner har jo en tendens til å overdrive størrelsen. For oss var den uansett et skattkammer - en uuttømmelig kilde til lek, eventyr, oppdagelser og moro. Vi kalte den rett og slett «klesutklesekken».

Sekken ble jevnlig slept fram og tømt utover gulvet. Ut ramlet en vattert rosa sengejakke med gullknapper sendt fra fjerne slektninger i Amerika, mormors konfirmasjonshatt, alpeluer, rosemønstret denimdress, gammeltantes hjemmesydde kjoler, tyllskjørt - og utallige par hansker.

Vi hadde alle våre favoritter. Jeg var spesielt svak for en kappe av rød forsilke, holdt sammen av én eneste trykknapp. Med denne over skuldrene var jeg både ridder og adelsdame. Og så var det hanskene i imitert slangeskinn - jeg tviler sterkt på at noen av bestemødrene mine faktisk brukte dem, så også de må ha kommet fra det store utland.

Jeg flyttet mye i barndommen, men uansett hvor vi bodde var klesutklesekken et fast innslag når vi fikk besøk. Innholdet vokste også med årene: fargerike smykker, litt teatersminke og noen løsneser med bart.

Man vokser jo fra mange leker. Jeg gjorde det fra biler, Lego og Brio-tog. Men lekenheten - og gleden over farger og rare klær - den har bare blitt større. Enkelte mener garderoben min ligner mer på et kostymelager enn et vanlig klesskap. Det kan hende de er inne på noe.

Sekken fra barndommen finnes fortsatt på mørkloftet hos mamma og pappa. Og ja – noe derfra har sneket seg hjem til meg.
I høst arrangerte jeg gresskarlykt-verksted på selveste Halloween, en slik anledning kunne jeg ikke la gå fra meg. I siste liten bestemte jeg meg for å kle meg ut, heldigvis har jeg en kostymesekk på mitt eget loft med alt fra parykker til ulveører, tryllestav og sverd.
Jeg stod opp grytidlig for å dekke både ansikt, hals og utringing med teatersminke – med litt tilbehør så hadde jeg forvandlet meg til en Gremlin. Jeg syntes det var helt fantastisk å gå slik på butikken på vei til kurset.

Jeg trodde ingen ville kjenne meg igjen, men det var overraskende mange som hilste. Da jeg spurte hvordan de visste det var meg, svarte én:
«Nei, jeg kjente deg jo ikke igjen - men det er jo bare du som kunne funnet på noe slikt.»

Jeg rakk både butikken og et isbad som Gremlin, og beholdt kostyme og sminke på helt til leggetid. Til stor glede for barna som ringte på døra – og minst like stor glede for meg selv.
Det kom riktignok en sur kommentar på Facebook. Men den får stå for sin egen regning.

Pippi, Tommy og Annika tok som kjent Krumelurepiller for å slippe å bli voksne, fordi voksne «har bare arbeid og dumme klær og liktorner og engangsskatt – og kan ikke leke heller».
Gammel blir man uansett. Men jeg tror ikke man trenger å slutte å være leken av den grunn. Kanskje vi alle kunne hatt godt av en liten dose Krumelurepiller.
jeg rakk en liten gresskarhandel - som Gremlin - på Coop Extra her i Rindal før kurset
Jeg tror nok jeg er den første som har isbadet som Gremlin på Igltjønna i Rindal!