Nå for tiden starter vi gjerne året med nyttårsforsetter og dårlig samvittighet. Før i tiden startet man med varmt øl på senga, et glass brennevin - og håpet om at en tur ut i snøen med en blomst under nymånen skulle gjøre deg penere.
Nytt år, nye drømmer. Samme risiko for skuffelse. 
Nyttårsforsetter er slett ikke en moderne oppfinnelse skapt av treningssentre og salatbarer.
Faktisk må vi 4 000 år tilbake i tid for å finne de første sporene. Da var det babylonerne som feiret nyttår - riktignok ved vårjevndøgn i mars - og de inngikk høytidelige avtaler med gudene. De lovte å betale gjeld og å levere tilbake lånte redskaper. 
Altså: langt færre situps, langt mer ryddighet.

Dette regnes som forløperen til dagens nyttårsforsetter. Forskjellen er at løftene den gangen gikk oppover i systemet, mens vi i dag stort sett lover oss selv å bli litt bedre mennesker.

I år 45 f.Kr. bestemte Julius Cæsar at nyttår skulle falle på 1. januar. Måneden fikk navn etter Janus - guden med to ansikter. Ett vendt bakover mot det som har vært, og ett fremover mot det som kommer.
Romerne ofret til Janus og lovte bedre oppførsel i året som kom. Senere tok kristendommen over, og nyttår ble en anledning til å love Gud bot og bedring. Etter hvert ble løftene mer verdslige, og noen hundre år senere handlet de i stor grad om færre kalorier og mer trim.

I Norge har forholdet til nyttår endret seg kraftig over tid. Helt frem til 1800-tallet var det jula som markerte årsskiftet Nyttårsdagen var bare en dato. Først med industrialiseringen og et mer klokke- og kalenderstyrt samfunn fikk 1. januar større betydning. Jula var lenge full av ball, selskap og liv. Da feiringen etter hvert ble mer familieorientert, vokste nyttårsfeiringen frem slik vi kjenner den i dag.

Gamle nyttårsskikker kan virke både sjarmerende og smått absurde i dag. På Sunnmøre var det vanlig å stå opp i 4-5-tiden til husandakt. Dyrene fikk ekstra mat, før alle la seg igjen. Før husmor og husfar krøp til køys, ble de liggende servert vørterkake og oppvarmet øl - og et glass brennevin eller to. Noen byttet ut ølet med kaffe. Brennevinet beholdt de. Så stod de opp et par timer senere.

Nyttårsdagen var også full av varsler. Godt vær betydde godt år, uvær kunne varsle sykdom. Vindretning fortalte om fiskelykke, hønsenes spisevaner om avling, og besøk kunne bringe både hell og uhell. Det gjaldt å være forsiktig: det som skjedde denne dagen, kunne sette tonen for hele året. Jenter som ønsket å bli penere, kunne ta med seg en blomst ut i nymåne - da skulle ønsket visstnok slå til.

I dag er nyttårsforsetter stort sett sekulære. Vi lover ikke gudene noe, men oss selv. Og ifølge forskning mislykkes 91% av oss med å holde dem.
Kanskje fordi vi sikter litt høyt?

Et godt nyttårsforsett bør være realistisk, konkret og oppnåelig. Små mål gir små seire – og små seire gir en etterlengtet lykkerus. Det nye året trenger heller ikke handle om å bli en «ny deg». Kanskje holder det å være den samme deg, bare litt snillere mot deg selv.

Babylonerne betalte gjeld. Romerne lovet bedre oppførsel. Vi kan i det minste prøve å leve litt bedre - for oss selv og hverandre. Og skulle det glippe i februar, er det verdt å huske: det er alltid mulig å begynne igjen.

Øverst nyttårskort fra 1909 av Jenny Nyström