Blogg
En onsdag midt på dagen dukket det opp over 2000 mennesker i Todalen – ei bygd med rundt 300 innbyggere. Jeg var en av dem. Heldigvis har jeg en sjef som lar meg ta fri når det åpner et nytt kunstsenter.
Noen ganger er 300 meter en mil. Ikke på kartet – men i kroppen.
Det er ikke alltid smertene som er tyngst. Noen ganger er det blikkene. Følelsen av å være for ung for hjelpemidler, for rastløs for begrensninger – og likevel helt avhengig av dem.
Jeg har overlevd både utstillinger, messer og kreative kriser. Men det som virkelig satte meg på prøve, var en 10-åring med hånda i været og et spørsmål som traff hardere enn kritikk fra en kunstkritiker.
Jeg har alltid hatt et svakt punkt for rare klær, overdreven sminke og følelsen av å være litt upassende. Det begynte med en klesutklesekk – og eskalerte derfra.
Noen ganger ligger de vakreste øyeblikkene gjemt i nettopp de mest uventede turene.
