Blogg

Det som skulle bli en idyllisk fridag med sol, frokost i hagen, svømmetur og hengekøye, utviklet seg raskt til et slags actiondrama med innslag av svette, biltrøbbel og et dekk flatt som en pannekake som har gitt opp. Og alt dette iført rød sommerkjole, sandaler, oppsatt hår og et snev av stahet.

Overgangsalder + hetebølge + 2 varmeflasker + katt = en slags levende fondue?
Når katten i tillegg tar jobben som nattevakt på alvor, mens jeg dingler i hagen om natta, vel da går det slik som dette

Hva gjør to optimistiske damer som mangler både sovepose, tursko og turplan? Jo – de drar på hengekøyetur med kano, 20 kilos sekk, piknikbord og dårlig tid.
Det gikk som det måtte gå – med latterkrampe, hetetokter og en solid porsjon eventyrlyst.

Mamma har i mange år hevdet at mine katter må være blant de mest fotograferte i landet.
Det er mulig hun har rett – men en ting er sikkert; konkurransen er beinhard. De siste dagene har jeg fått bevis for at jeg langt fra er den eneste som har mobilen full av kattebilder.

På lørdag åpnet jeg en stor katte-kunstutstilling.

Jeg hadde sittet som på nåler og ventet i timevis. Jeg var trøtt, men jeg ville ikke gå og legge meg før han kom hjem.
Hvor var han? Hva holdt han på med? Hadde han det gøy? Forstod han ikke at jeg var bekymret? Hvorfor svarte han meg ikke?
Kom han i det hele tatt til å komme hjem i løpet av natta? Eller ville han først komme ranglende hjem utpå morgenkvisten?

Jeg måtte lese meldingen fra min venninne Maren en gang til; 
Grusomt, men vakkert. Du er flink og god. Stod det.
Jeg ble forvirret. Hva mente hun med GRUSOMT?  Meldingen fra henne var svar på et bilde av at jeg malte Kvitebjørn kong Valemon på en kiste. Et oppdrag jeg storkoste meg med.