Blogg
Hva gjør to optimistiske damer som mangler både sovepose, tursko og turplan? Jo – de drar på hengekøyetur med kano, 20 kilos sekk, piknikbord og dårlig tid.
Det gikk som det måtte gå – med latterkrampe, hetetokter og en solid porsjon eventyrlyst.
Mamma har i mange år hevdet at mine katter må være blant de mest fotograferte i landet.
Det er mulig hun har rett – men en ting er sikkert; konkurransen er beinhard. De siste dagene har jeg fått bevis for at jeg langt fra er den eneste som har mobilen full av kattebilder.
På lørdag åpnet jeg en stor katte-kunstutstilling.
Jeg hadde sittet som på nåler og ventet i timevis. Jeg var trøtt, men jeg ville ikke gå og legge meg før han kom hjem.
Hvor var han? Hva holdt han på med? Hadde han det gøy? Forstod han ikke at jeg var bekymret? Hvorfor svarte han meg ikke?
Kom han i det hele tatt til å komme hjem i løpet av natta? Eller ville han først komme ranglende hjem utpå morgenkvisten?
Jeg måtte lese meldingen fra min venninne Maren en gang til;
Grusomt, men vakkert. Du er flink og god. Stod det.
Jeg ble forvirret. Hva mente hun med GRUSOMT? Meldingen fra henne var svar på et bilde av at jeg malte Kvitebjørn kong Valemon på en kiste. Et oppdrag jeg storkoste meg med.
Min venninne Stine har perfekte kjøkkenskuffer.
I kjøkkenskuffene hennes ligger bestikket på geledd. Dama har presisjon i alle skap og skuffer. T-skjorter er brettet og rullet på intrikat vis. Til og med bodene i kjelleren har nærmest arkiv-system.
I år flagget jeg syklende til lands, svømmende til vanns og hoppende i lufta med!
Jeg kjenner de som synes 17. mai er stress og hektisk pes, som lengter etter mer ro og fred. Jeg vet også at mange føler litt ekstra på ensomhet denne dagen.
